For mye møllers tran

Måtehold er bra, enten det gjelder tran eller Magnus Marsdal.

Nå har det godt en drøy måned siden Marsdal slapp boken der han avslørte hvordan tilsynelatende sympatiske mennesker kan stemme på grunnleggende usympatisk parti. De fleste er derfor ferdig med boken og nå skal vi forhåpentligvis bruke vår nyervervede kunnskap til noe konkret. Marsdals gamle organisasjon, RU, kan være en god pekepinn på hvordan venstresiden vil bruke Frp-koden. Der har nemlig Marsdals tanker om Frp hatt stor innflytelse lenge før boken kom.

Mye har endret seg til det bedre i RU. De har innsett at det kan være taktisk lurt å fokusere på økonomisk saker fremfor typiske "verdi"-saker i sin eksterne propaganda og holder seg unna Oslo-pressens mobbing av Frp og dets velgere. På den negative siden har Frps meninger blitt mer stuerene. Politisk ukorrekte meninger om kvinner og naturen har blitt endret fra å være ekskluderingsgrunnlag til å nærmest bli sett opp mot.

Jeg er nok en av dem som tar mye frp-kode. Resultatet har blitt en kulturell sjølproletarisering. Jeg har klippet håret, kjøpt meg skikklige klær og kommer på jobben om morningen. Folk med converse-sko, svarte klær eller briller har blitt mine nye hatobjekt. Det kunne vært gøy om venstresidens organisasjoner faktisk ble litt bredere sammensatt. For da ville det vært folk som hadde kort hår fordi de syns det var fint. Eller praktisk. Andre grunner enn at de har lest en bok av oslo-journalist og skal nærme seg massene iallefall.

Jeg har klart å holdt meg på den riktige siden av akseptert så langt og nå holder heldigvis frp-kode-syndromet på å bli svakere inni meg. Forhåpentligvis stopper det hos alle andre som har tatt seg en kulturell klassereise også. For hvis ikke oppstår det klassiske "møllers tran-problemet". For mye frp-kode ender i et moralsk forfall: Det eneste som gjelder er hva jeg tjener i kroner og ører. Til helvete med blitzere og pappgjennvinnende miljøvernere. Det har kanskje vært for mye moral på venstresiden, men for lite er heller ikke bra.