Alternativet

Om denne bloggen

2012-01-02T17:17:00.004+01:00

Denne bloggen oppdaterte jeg med ujevne mellomrom fra 2005 til 2009. Fordi det er en stund siden jeg skrev på bloggen, er det ikke sikkert at jeg fortsatt står for alt som står her. Innleggene finner du ved å navigere i bloggarkivet til høyre. God lesning!

Hjelp Torstein med 8 promille

2009-09-13T11:47:00.003+02:00

Torstein Dahle og Rødt får 4,1 % av stemmene i Hordaland i dagens måling i Bergensavisen. Torstein mangler derfor 2089 stemmer, 8 promille av stemmene, for å bli valgt inn på Stortinget. Dersom Dahle får de 2 000 stemmene som mangler vil han slå ut enten Henning Warloe fra Høyre eller Laila Marie Reiertsen fra Frp. Dette betyr at Dahle kan bli utslagsgivende for å sikre fortsatt rødgrønt flertall etter valget.

SV og Arbeiderpartiets mandater i fylke er sikret. Derfor er det ekstra viktig for venstresiden å gi Torstein de siste få stemmene som trengs for å gi han Stortingsmandat, ettersom det vil bety et mindre for høyresiden.

Torstein Dahle kom ikke inn på Stortinget for fire år siden fordi mange begynte å tvile på mulighetene hans den siste uken. BA sin måling viser at Torstein kommer inn dersom venstresiden gjør en siste liten innsats.

Torstein Dahle har kjempet for rettferdighet, anstedeighet og for velferden til innbyggerne i Bergen gjennom sin bystyreplass siden 1987. Nå trengs Torstein Dahle for å gjøre det samme på Stortinget. Du kan hjelpe Torstein ved å spre ordet om BA-målingen og lime inn og poste dette innlegget på din egen blogg.

Kva om det lønte seg å vere miljøvennleg?

2009-04-02T14:51:00.001+02:00

På laurdag slo mange menneske og bedrifter av lyset i ein time for å markere ”Earth-Hour”. Det var ein symbolhandling for å markere at ein ønskjer å stogga klimaendringane. Eg syns heile aksjonen var bra teit. Me treng ikkje symbolhandlingar for miljøet, me treng verkeleg handling. Eg kunna ha fortalt at folk ønskjer å ta vare på kloden før laurdag. Kvifor skulle dei ikkje? Problemet er at desse haldningane ikkje er representert blant dei som styrer i samfunnet, politikarane og næringslivstoppane.

Eg har eit alternativt forslag til å skru av lyset. Kva om vi gjer det slik at det løner seg å vere miljøvennlig. Eit eksempel: Helgen 24.-26. April skal eg i konfirmasjon i Bergen. Flyreisa kostar 800kr og togreisa 1 522kr. Eg vil påstå at eg støttar kampen mot klimaendringane og ønskjer å ta vare på miljøet. Men eg er ikkje villig til å betale dobbelt så mykje for eit dårlegare reisetilbod for det om. Kva viss det hadde vert motsett. At det var dobbelt så dyrt å ta fly som tog. Då hadde eg valt det siste, og det trur eg mange andre og hadde gjort. Eit slik klimatiltak er ikkje vanskeleg og få til. Ein aukar avgiftene på flyreiser og aukar løyvingane til tog.

Den raud-grøne regjeringa har nyleg lagt fram ein nasjonal transportplan. Der brukar dei dobbelt så mykje pengar på veg som på jernbane. Med så dårleg miljøpolitikk forstår eg at ein skrur av lyset og prøver å gjømme seg i mørket.

Politisk parti mot nynorsk

2009-04-02T13:32:00.003+02:00

Einar Smørdal har levert nok underskriftar til å stille med sitt parti til stortingsvalet til hausten. Einaste sak for partiet er å bli kvitt nynorsken. Han vi ha eit skriftspråk i landet, og spesielt ergar han seg over at det står Norge/Noreg i passet til nordmenn. Slike utspel er ikkje uvanleg, men vanlegvis kjem dei frå unge-høgre gutar frå Bærum. Smørdal er frå Volda! Nabobygda til Ivar Aasen heimplass Ørsta og midt i Nynorskland. Nokon må ha gitt han ein dårleg oppdraging.

Artikelen frå nrk: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6553135

Å sakne ein ting

2009-04-01T14:44:00.005+02:00

Å sakne ein ting kan vere hundre gangar verre enn å sakne eit menneske. Ta til dømes min Nintendo DS. Eg har ikkje hatt ho i hende på fleire år. Saknet er så stort at hjartet mitt ikkje har plass til anna. Derfor kan eg ikkje vere glad i nokon så lenge eg ikkje har DSen min tilbake att.

Men dagen kjem, ja ver du sikker. I morgon skal eg få tilbake min Nintendo DS. Vi vil få ein ny tid saman. Og kanskje sakte men sikkert forsvinn saknet i hjartet mitt og eg kan igjen opne det for å bry meg om menneske.

På tur til Strasbourg

2009-04-01T13:30:00.005+02:00

På fredag reiser eg til Strasbourg. Der skal det avhaldast Nato-toppmøte og eg skal demonstrere mot politikarane som førar krig i andre land. Sjølv krigsherren over alle, den amerikanske presidenten, kjem. Vi er en gjeng som reisar med buss. Turen tek om lag 20 timar. Eg berre håpar eg klarer å få tak i Nintendo DSen min til då. Viss ikkje kan det bli en veldig lang tur.

Tilbake med delingstall

2008-02-11T20:34:00.000+01:00

I helgen møtte jeg en hel del SVere på byen. En ung radikaler jeg kom i snakk med mente at det var veldig progressivt av SV og gå inn for å fjerne delingstallet i skolen. Delingstall betyr at det skal være et viss antall elever per lærer.

Argumentet for å fjerne delingstallet var at man kunne dele klassene inn mer fleksibelt. F.eks. kan man ha store forelesningsklasser og små klasser for de som trenger tettere oppfølging. Jeg påsto at delingstallet var en rettighet for elevene og at mer fleksibilitet i dagens situasjon ville bety at skolene innrettet seg for å bli billigere og mer effektive. Effektiv i betydningen få elevene gjennom skolen fortest mulig til best resultater på nasjonale prøver. Dette ville skje på grunn av nyliberalisme og press på den offentlige skolen og sånn, påsto jeg.

Dette argumentet falt i dårlig jord hos SVeren. Jeg var bare en dogmatisk unge som hadde lært fine ord på studiesirkel, men egentlig ikke kunne noen ting. Han selv jobbet med dette, og vet selvfølgelig litt bedre hva han snakker om. Og så gikk han.

Da han gikk ble jeg egentlig ganske sint. Kanskje mest fordi kritikken hans om å slenge ut store vanskelige ord er ganske treffende på en ung, selverklært revolusjonær. Og fordi han gikk på det akkurat rette tidspunktet for en pub-diskusjon: Da det kun var oss to med bordet slik at jeg ble sittende helt alene og måpe ut i luften da han gikk.

Men i ettertid har jeg tenkt litt mer på diskusjonen og blitt mer sikker på meg sjøl. For kameraten i departementet sitt syn er ikke det rådene i samfunnet. Han er sikkert oppriktig for å gjøre klasseinndelingen i skolen mer fleksibelt for å kunne hjelpe elevene bedre. Bedre her i betydningen ta vare på alle i god sosialistisk ånd. Men utenfor kameratens hode tar ikke skolen denne retningen.

Som slått fast i kunnskapsløftet handler det om å få utdannet elevene fortest mulig. Kunnskapen skal kunne måles og sammenlignes. Den beste arbeidskraften skal utdannes fortest mulig og billigst mulig. For å få dette til må man drive som en privat bedrift, og hvis de offentlige skolene ikke gjør det er det virkelige private bedrifter klare til å ta over. Det er dette kunnskapsløftet, nasjonale prøver og 123-abc handler om. Og i denne konteksten mener jeg at SVs prinsipielt riktige standpunkt er feil.

Etter å ha tenkt litt på dette ble jeg veldig glad. Jeg hadde rett likevel.

Nerdenes hevn

2007-11-22T16:31:00.000+01:00

For nesten et år siden, i Januar, skrev jeg en bloggpost med tittelen "World of Loosers". http://alternativet.blogspot.com/2007/01/world-of-loosers.html. Den handlet om World of Warcraft-spillet. Mens det ellers har vært tyst som graven på bloggen min har det på den posten dukket opp stadig flere kommentarer. Nå er det oppe i syv. Det høres kanskje lite ut, men for å være på min blogg er det ganske mange. Dessuten kom det bare et par rett etter jeg skrev posten i januar. De andre har jeg fått nå i det siste. Hvordan i all verden finner disse nerdene frem til akkurat den bloggposten, skrevet for et år siden? Det er et mysterium for meg. Dette skriver Alex:

omg...spiller 70 dr00d å kan si at denne idioten som har skrevet dette har aldri prøvd wow :P

Hva i all verden betyr 70 drood?

Daniel skriver:

At det gåt an å være trangsynt!!

Anonym skriver:

Haha... er selv lvl 70 og har stoppet og spille.Du glemte og nevne at du kan spesialisere deg innen forskjellige urker.jeg har tailoring i 360.

Der må jeg faktisk ta selvkritikk. Jeg glemte å nevne at man kan spesialisere seg inne forskjellige "urker". Jeg glemte også å nevne at hvis du i spillet møter en person som er så travel at han ikke klarer å skrive riktig - så er det fordi han er ti år og ikke kan skrive riktig, ikke på grunn av travelhet. Er det noe disse nerdene har mye av er det nemlig tid.

Veto eller mer sosial dumping?

2007-10-03T20:00:00.000+02:00

Dette tilsynelatende enkle spørsmålet har regjeringen store problemer med å ta stilling til. Høringsfristen for å mene noe om EUs Tjenestedirektiv var i januar, men enda har det ikke kommet et knyst fra Nærings og Handelsdepartementet. Hvorfor er det så vanskelig for regjeringen å si nei til sosial dumping?

EUs tjenestedirektiv skal sikre fri flyt av tjenester innenfor det indre markedet. Konkret skal dette skje ved at nasjonale regler og lover som regulerer arbeidslivet bygges ned. På den måten vil det bli enklere for bedrifter å selge tjenester i andre land, det vil bli mer økonomisk aktivitet på tvers av landegrensene og mer økonomisk vekst i EU.

Fagbevegelsen har likevel mange innvendinger mot direktivet. Det er stor forskjell på lønnsnivået i de forskjellige EU-landene, og mer et mer liberalisert arbeidsmarket må nødvendigvis bety mer sosial dumping og lavere lønninger. Det finnes mange arbeidstakere i EU som er villige til å selge seg svært billig for å få en jobb og tjenestedirektivet vil gjøre det lettere for arbeidsgiverne å utnytte disse menneskene. Hele grunnideen bak å organisere seg i fagforeninger er å skape et slags monopol på arbeidskraft slik at man kan presse lønninger og arbeidsvilkår oppover. Tjenestedirektivet vil bidra til å bryte arbeiderne opp i mange små tilbydere og konsekvensen blir lavere lønninger og dårligere vilkår.

Tjenestedirektivet vil føre til mer sosial dumping, men det vil også gjøre det vanskeligere å avdekke det når det skjer. Direktivet vil ta fra oss mange av de kontrollmuligheten vi har i dag, slik som id-plikt på byggeplasser og gode innsynsretter for tillitsvalgte. Det vil bli lettere gjøre arbeiderne til ”selvstendig næringsdrivene” for å slippe unna arbeidsgiveransvaret og myndigheten får knapt lov til å stille et eneste krav til arbeidsgivere om dokumentasjon om arbeidsforhold.

På grunn av EØS-avtalen må Norge enten innføre direktivet innen tre år, eller legge ned veto. Mye kan tyde på at det er en intern kamp i regjeringen om hvor vidt Norge skal tørre å bruke Veto-retten for første gang. Det har gang på gang blitt slått fast at veto-retten er til for å brukes, også i Soria-Moria erklæringen. Regjeringen har valget mellom å legge ned veto mot Tjenestedirektivet eller åpne for mer sosial dumping. Ungdom mot EU håper at regjeringen setter arbeidsfolks ve og vel høyere enn lojaliteten til Brussel.

Hvorfor jeg hater Oslo

2007-09-30T15:42:00.000+02:00

Etter å ha drukket langt og lenge bevegde vi oss i går ut på byen. Destinasjonen var den fortreffelige Bamboo-bar. På dette fantastiske utestedet er det 30 grader, bambusvegger og tver som viser surfing fra Hawaii. Alle slags fantastiske drinker koster kun 50kr. Ølet 30kr. I tilegg ligger Bamboo-bar ganske langt vest slik at det er kort vei å traske hjem etter stengetid og få narkisser, uteliggere og tiggende sigøynere.

Alt stemte med mitt romantiske syn på baren når vi steg inn i varmen i går. Jeg kjøpte meg en veldig god (og viktigere billig) drink og slo meg ned med noen hyggelig østlendinger. Men fittestaten ville ikke at jeg skulle ha det bra og de begynte å klage over at det ikke var plass. Det var åpenbart plass med siden av noen andre hyggelige gjester, men de måtte ha et bord helt for seg selv. Motvillig måtte jeg derfor bli med videre til neste bar, Choice på Grønland. Grønland ligger på andre siden av byen. Det tok forbanna to timer å gå dit og det var så kaldt at ølflasker sprengte. Omsider kom vi til Choice. Der var alt som vanlig. Brunt som bæsj, mange gamle alkisser og plagsomme utlendinger. Etter å ha vært der en liten stund tok vi fatt på turen hjem. Siden vi nå hadde gått i timer mot øst tok det tilsvarende flere timer å gå hjem igjen. Fortsatt jævlig kaldt.

Ut av kvelden fikk altså dette: Frostskader og god trim. Ikke akkurat det jeg er ute etter når jeg går på byen og jeg legger skylden på Oslo. Dritby.

Morsomme hip-hop-tekster

2007-07-24T09:35:00.000+02:00

Jeg har alltid trodd at Hip-hop-tekster ikke var så drøye og kvinnenedverdigende som mange skulle ha det til. I det siste har jeg hørt så mye amerikansk hip-hop at jeg begynner å forstå en del av teksten og funnet ut det er riktig. Det er ikke så drøyt som alle skal ha det til. Det er mye verre. Hør bare på hva Eminem og Nate dogg synger i favorittsangen min Shake That:

Yeah me and Nate d-o double g
Looking for a couple bitches with some double d's
Pop a little champagne and a couple E's
Slip it in her bubbuly, we finna finna have a party

Her synger de om å dope ned jenter for å ha seg med de. Hyggelig. Hør hva de fortsetter med i samme gode stil.

I'm lookin for a girl I can fuck in my hummer truck
Apple Bottom jeans and a big Ol' slut

Her forteller Nate om “bitchen” sin som aldri sier nei:

I want a bitch that sit at the crib with no panties on
Knows that she can but she won't say no

Og her låner Eminem sympatisk ut venninnen sin til Nate:

Nate:
Tonight I want a slut, will you be mine?
I heard you was freaky from a friend of mine

Eminem:
Now I hope you don't get mad at me
But I told Nate you was a freak
He said he wants a slut, hope you don't mind
I told him how you like it from behind

Eminem er god på sånne ting. I min nest-mest-favoritt-låt Superman rapper han dette:

First off you don't know Marshall
At all so don't grow partial
That's ammo for my arsenal
I'll slap you off that bar stool
There goes another lawsuit
Leave handprints all across you

Han lærer tydeligvis damen sin og oppføre seg.

Ooh girl that's too damn bad
Don't touch what you can't grab
End up with two back hands
Put Anthrax on a Tampax and slap you till you can't stand

Kanskje Eminem ikke vet å behandle damer så bra. Men han vet en ting då:

But I do know one thing though
Bitches they come they go
Saturday through Sunday Monday
Monday through Sunday yo
Maybe I'll love you one day
Maybe we'll someday grow
'Till then just sit your drunk ass on that fuckin runway hoe...

Touren er ikke hva den engang var

2007-07-18T18:13:00.000+02:00

I det siste har jeg brukt mye tid på sommerens høydepunkt, nemlig Tour de France. Det har vært gøy, men opp i all begeistringen kan det passe med noen kritiske ord. Tour de France er ikke hva den en gang var. Nivået har falt kraftig etter at halvparten av syklistene ble utestengt på grunn av doping.

Thor Hushovd vant en etappe med massespurt tidlig i rittet mens alle konkurente fortsatt var med. Det har han ikke gjort før. Det er likevel ikke riktig å si at Hushovd er verdens raskeste syklist. Allessandro Petachi vant omtrent alle spurtettappene i Giro dìtlia, men er ikke med i Tour de France. Han er langt fra den eneste av de beste syklistene som ikke er med i årets ritt.

For CSC er Carlos Sastre kaptein og han kjemper i toppen i sammendraget. For bare et par år siden var han langt fra den posisjonen. Grunnen til at han har vokst i gradene er ikke at han har blitt så mye flinklere å sykle, men at de bedre lagkameratene ikke stiller til start. Tyler Hamilton var CSCs kaptein for et par år siden, da med Sastre som hjelperytter. Når Hamilton byttet lag til Phonak og senere ble tatt i doping ble Ivan basso kaptein. Han kom på plassen etter Lance Armstrong i Tour de France i forfjor og vant Giro ditalia i fjor. Først når han også ble tatt i doping ble Sastre kaptein. At han kjemper i toppen sier alt om nivået i årets tur.

Det er i det hele tatt litt morsomt å se at kampen om å vinne rittet i år står mellom syklister som for få år siden ble sett på som helt middelmådige. Enda et eksempel er Frankrikes evige håp, Mourreau. Han har holdt på i mange, mange år og aldri hatt en sjans. I år tror halve Frankrike at landsmannen kan vinne Touren.

Et interessant hypotetisk spørsmål er hvordan det ville gått hvis Ivan Basso eller Jan Ulrich stilte til start i år? Eller om kanskje gamle Lance Armstrong fortsatt ville vært best om han stilte? Påstanden min er at alle de hadde slått årets vinner. Derfor handler ikke Tour de France i år om å finne verdens beste syklist, men den fjerde beste.

Mer FRP-kode

2007-06-25T10:04:00.000+02:00

I boken Frp-koden prøver Magnus Marsdal å finne ut hvorfor arbeidsfolk stemmer på et parti som etter hans mening fører en politikk som ikke tjener deres interesser. I jakten på svaret mener forfatteren at vi må operere med to venstre-høyre-akser. En tradisjonell og en verdiakse. Verdiaksen er aksen er for hvilket syn man har på verdisaker. Eksempler på verdisaker er f.eks. statskirkeordningen, monarki, u-hjelp, miljø og likestilling. Den tradisjonelle aksen er for økonomiske saker som fordeling, offentlig inngrep i økonomien og velferd. Marsdal mener at arbeidervelgerne til FRP står til venstre på den tradisjonelle aksen og til høyre på verdi-aksen. I boken viser han undersøkelser der det går frem at arbeidervelgerne til Frp mer for progresiv skatt enn AP-velgerne med høy utdanning, men at de også er mer for at u-hjelpen skal reduseres enn de høyt-udannete AP-velgerne er. Videre trekker han slutningen at grunnen til at arbeidsfolk i større grad stemmer på høyreparti er at verdi-aksen har blitt viktigere enn den tradisjonelle aksen. Hovedsakene i valg er ofte innvandring, u-hjelp og kriminalitet.

Livet er herlig

2007-06-23T21:48:00.001+02:00

I dag våknet jeg opp full midt på dagen. Inntaket av islandsk brennevin dagen før hadde vært så usømmelig høyt at jeg trodde jeg sov i vannseng åtte timer etter den siste kaffekoppen med sprit. Men det er ikke helt riktig å si at jeg var full da jeg våknet, fordi da kunne jeg ikke vært bakfull. Og jeg følte at jeg hadde bakrusen fra helvete. Det banket i hodet, hørte ingenting og det føltes som jeg hadde halve saharaørknen i munnen. Hånden min verket. Den hadde jeg brukket dagen før da jeg slo i veggen fordi kameraten min banget jenten jeg er forelsket i i naborommet. Jeg hadde dårlig samvittighet for å svikte klassekampen siden jeg drakk og sov istedenfor å gjøre mine politiske plikter. Og vi ble vekket av Sigrun som sa at foreldre hennes kom om fem minutter og at det derfor måtte ryddes i en rasende fart. Alt dette skulle derfor tilsi at jeg burde oppleve en seriøs deprisjon. Jeg prøvde også, men det gikk rett og slett ikke. Jeg har for mange gode venner.

Når jeg drar meg selv ut av rommet møter jeg Kristian, the missing link. Han er i strålende humor og tuter på sin literflaske med gammel dansk. Men han hadde også vasket opp alt på kjøkkenet. Jeg drar meg videre inn i dusjen og vasker meg ren og pen. Etterpå møter jeg Mimir som på utrolig vis har klart å gjøre det presentabelt for Sigruns foreldre selv om han sikkert hadde en like gale bakrus som meg. Og det lille som ikke var ryddet forklarte han med at jeg hadde fylt 20 år i går. Humøret mitt er stigende og jeg bestemmer meg for å ta ansvar og gå ut og handle forsyninger. Jeg kommer på den lure ideen om klippe meg først og gjør det hos en forbløffende hyggelig italiener. Så går jeg på Ica og kjøper en kasse med øl, fem grandiosaer og noen flasker med Cola. Når jeg kommer hjem sitter kameratene i sofaen og ser på Notting Hill. Vi spiser pizza, drikker cola og drikker til en ny dag står opp. Livet er herlig.

Når private står for infrastrukturen

2007-06-21T19:30:00.000+02:00

Norge fulgte ikke samfunnsøkonomibokens råd da de lot private bygge ut digitalt bakkenett. Infrastruktur bør det offentlige ta ansvar for, syns jeg og boken. Resultatet av dumskapen er lagt frem. TV skal koste over dobbelt så mye og vi blir prakket på idiotiske kanaler. I RiksTVs basispakke, Rikspakken, er det 16 kanaler utenom nrk. De er:
TV2
TV2 Nyhetskanalen
TV2 Sebra
TV2 Filmkanalen
TV-Norge
FEM(TV-Norge2)
Sport N
The Voice
TV3
Viasat 4
Discovery Channel
Disney Channel
National Geographic
Animal Planet
Lokal TV
Åpen Kanal

Jeg syns dette er en dårlig kanalpakke. De som satte sammen pakken måtte selvfølgelig ta hensyn mange flere og vitktigere ting enn hvilkene kanaler som er best. Men om jeg kunne velge fritt ville jeg kastet halvparten og heller fått inn disse:
CNN
BBC News
SVT1
SVT2
DR1
DR2
Cartoon Network
Eurosport
MTV

Noen kanaler er jeg enig med RikstTV om at skal med:
TV2
TV2 Nyhetskanalen
TV2 Sebra
TV-Norge
Discovery Channel
Lokal TV
TV3

Med min pakke ville det blitt en god 50-50 fordeling mellom søppel-tv-kanaler og skikkelige kanaler. Da kunne man både fått renset hodet etter en hard dag på jobben og fått litt intelektuell inputt i helgene.

Til krig mot Israel

2007-06-14T23:27:00.001+02:00

Det står dårlig til med motstandskampen i Palestina for tiden. Etter at folket valgte feil i parlamentsvalget har Norge, EU og USA stoppet all bistanden til selvstyremyndighetene. Verst har det gått utover Gaza, som ikke en gang fikk utbetalt skatteinntektene fra før Hamas ble valgt. De pengene kontrollerer nemlig Israel, i likhet med det meste annet i Gaza. Norge fikk dårlig samvittighet da det ble tydelig hvordan folk led ekstra mye etter at overføringene stoppet. Derfor gav de penger til Fatahs Mahmood Abbas. De snakket aldri med Hamas. USA har i det siste vært enda drøyere og har gitt penger og våpen til Abbases styrker. Israel har sett gjennom fingrene på våpensmugling som gikk til Fatah. Dermed gikk det som det måtte gå. Det ble en liten borgerkrig i Gaza der Hamas vant over vestens nye yndlinger i Fatah. Godt er det.

Men uansett. Jeg skriver denne bloggposten fordi jeg har en løsning på galskapen. Det er å gå til offensiv krig mot Israel. Om en palestiner hadde forvillet seg inn på denne bloggen ville hun sikkert sagt at det har de gjort i 60 år allerede, men jeg mener mer regulær krig slik at alle er forstår hva det handler om. Skyt litt Israelske soldater og spreng en tanks, og Israel vil svare hardt og brutalt. Da vil palestinerne som er mot okkupasjonen slutte å sloss seg imellom og forene seg mot Israel. Oppinionen i Syria, Libanon, Egypt, Jordan og Saudi-Arabia vil kreve at deres stater tar side med palestinerne i krigen og kaste sine vestligorienterte regjeringer. Når de klarer det vil araberne ha snudd maktforholdet på hodet og Israel blir nødt til å få militær støtte fra USA og EU. Men europeerne og amerikanerne er så lei av krig at de ikke går med på sende flere gutter til døden for å tjene de rike. Og da vips: Israel er historie og Palestina er fritt!

For mye møllers tran

2007-06-14T23:09:00.000+02:00

Måtehold er bra, enten det gjelder tran eller Magnus Marsdal.

Nå har det godt en drøy måned siden Marsdal slapp boken der han avslørte hvordan tilsynelatende sympatiske mennesker kan stemme på grunnleggende usympatisk parti. De fleste er derfor ferdig med boken og nå skal vi forhåpentligvis bruke vår nyervervede kunnskap til noe konkret. Marsdals gamle organisasjon, RU, kan være en god pekepinn på hvordan venstresiden vil bruke Frp-koden. Der har nemlig Marsdals tanker om Frp hatt stor innflytelse lenge før boken kom.

Mye har endret seg til det bedre i RU. De har innsett at det kan være taktisk lurt å fokusere på økonomisk saker fremfor typiske "verdi"-saker i sin eksterne propaganda og holder seg unna Oslo-pressens mobbing av Frp og dets velgere. På den negative siden har Frps meninger blitt mer stuerene. Politisk ukorrekte meninger om kvinner og naturen har blitt endret fra å være ekskluderingsgrunnlag til å nærmest bli sett opp mot.

Jeg er nok en av dem som tar mye frp-kode. Resultatet har blitt en kulturell sjølproletarisering. Jeg har klippet håret, kjøpt meg skikklige klær og kommer på jobben om morningen. Folk med converse-sko, svarte klær eller briller har blitt mine nye hatobjekt. Det kunne vært gøy om venstresidens organisasjoner faktisk ble litt bredere sammensatt. For da ville det vært folk som hadde kort hår fordi de syns det var fint. Eller praktisk. Andre grunner enn at de har lest en bok av oslo-journalist og skal nærme seg massene iallefall.

Jeg har klart å holdt meg på den riktige siden av akseptert så langt og nå holder heldigvis frp-kode-syndromet på å bli svakere inni meg. Forhåpentligvis stopper det hos alle andre som har tatt seg en kulturell klassereise også. For hvis ikke oppstår det klassiske "møllers tran-problemet". For mye frp-kode ender i et moralsk forfall: Det eneste som gjelder er hva jeg tjener i kroner og ører. Til helvete med blitzere og pappgjennvinnende miljøvernere. Det har kanskje vært for mye moral på venstresiden, men for lite er heller ikke bra.

Det varte i to dager

2007-06-11T20:07:00.000+02:00

Noen prosjekter er håpløse fra starten av og kan umulig gjennomføres. Når jeg var liten kom jeg på mange sånne prosjekt. Som å kjøpe mange tegner på nille og starte krabbeutsalg. Det gikk med det som det gikk med min bloggmaraton. I ingenting. Men da kan jeg iallefall skrive en post om det slik at jeg nesten oppretholder min egen målsetning om oppdatering hver dag. God sommer!

Nær døden opplevelse

2007-06-08T00:36:00.001+02:00

Forleden dag hadde jeg en nær døden opplevelse. En morgen etter en fuktig bytur lagde jeg vann til te(for jeg er vant til det). Jeg kom meg på jobb i tide, men desverre glemte jeg å drikke teen og enda verre slå av platen. Likevel ble det ikke brann. Det viste seg nemlig at vi har en sånn fancy plate som slår seg av når den blir for varm. Og det gjorde den når alt vannet var kokt vekk og gryten ble litt svart i bunnen.

Dette virker kanskje ikke som en nær døden opplevelse, men det var det. Fordi hadde dette skjedd et par dager tidligere ville det blitt brann. Jeg hadde akkurat flyttet da teuhellet skjedde og hadde det skjedd på min gamle dårlig komfyr ville ikke platen gått av. Skummelt å tenke på ikke sant?

Mine tre største øyeblikk

2007-06-07T21:26:00.000+02:00

Mange lider av sykdommen listemani. Symptomene er at man lager lister over alt mulig: Ti beste fotballskoringer, fem verste fyllekuler eller tre facebookgrupper du ikke vil forlate. En gang så jeg til og med en film om lister. Jeg er smittet og presenterer her mine tre beste øyeblikk så langt i livet.

3. Første svømmetur
Tid: Første del av 90-tallet
Sted: Cannes, Frankrike
Solen skinner og vannet er speilblankt i badebassenget. Jeg hadde brukt hele sommerferien på å lære meg å svømme og denne siste dagen skulle jeg svømme tvers over bassenget. Jeg hopper uti fra stupebrettet på den dype siden og svømmer enkelt til den andre siden. Stian er tøff.

2. Den ultimate get-away
Tid: Midten av 90-tallet
Sted: Bjørndalsskogen skole
Det er fredag, solen skinner og vi er ferdig på skolen. Morten hadde syklet til skolen, men det hadde ikke meg og Aleksander. Jeg ville sitte bakpå Morten og han skjønte hva jeg mente. Han satt seg på sykkelen og jeg løp mot han for å sitte på. Men Aleksander skjønte hva som var på ferde og holdt meg igjen i sekken. - Fitte, sa jeg mens Morten var nødt til å kjøre og meg og Aleksander gikk mot snarveien gjennom den lille skogen. I det vi er ferd med å komme ut av snarveien og ned på veien der morten venter, fikk jeg en ide: Stien var trang og hvis jeg løp ville jeg kunne få et forspang på aleksander og komme meg unna med morten. Jeg gjorde det, løp og hoppet ned det lille stupet mot veien. Aleksander fulgte ikke med og plutselig har jeg flere meter på han. Mens jeg løp mot veien ropte jeg til Morten at han skal starte å sykle. Han gjorde det og i fart hoppet jeg bakpå sykkelen. Men det var tungt å sykle med en bakpå og aleksander tok innpå. Han kom nærmere og nærmere, strakk ut hånden og var centimetere fra og få tak i meg. Men så fikk morten opp farten og avstanden til aleksander begynte å øke. Meg og morten ler mens vi sykler hjem for å spise snop og spille tv-spill.

1. Stian blir pokemon-mester
Tid: Begynnelsen av årtusenet
Sted: Parken med Ortunvannet og Ortun skole
Det var siste skoledag og jeg hadde spilt i gitarorkester på skolens teaterforestilling. Jeg måtte være med å rydde så da jeg var ferdig hadde alle tatt sommerferie. Men meg, Morten, Laffen, Tom-Ian og Alexander skulle møtes i parken for å bestemme hvem som var den beste pokemontreneren. Alle møtte opp utenom Alexander. Han hadde uansett ikke hatt en sjans med sine latterlig dårlige pokemoner som Mew. Solen skinte og vi lå i gresset i skyggen under et tre. I hundrevis av timer hadde vi trent pokemonene våre til lvl. 100, og taktikkeri oss imellom gikk på vennskapet løs. Men nå var vi klare til å endelig avgjøre hvem som var den beste. Første kamp var mellom meg og Morten. Jeg husker ikke alt som gjorde at jeg tapte kampen, men da jeg overvurderte Mortens inteligens og ikke byttet da min tyranitar kom ut mot machamp, var avgjørende. Jeg fikk en dårlig start på turneringen. Imens hadde Laffen slått Tom-Ian. Nå skulle jeg spille mot han og det ble lett match. Jeg startet Heracross og han med Scissor. Det skulle i utgangspunktet bety at han hadde fordelen, men jeg brukte Endure og deretter Reversal, en kombinasjon som motstanderen nesten aldri kan overleve. Resten av pokemonene hans tok jeg også lett. Tom-Ian var et føler. Han spilte med pokemoner han personlig likte og syns var kule, uansett hvor god eller dårlige de var. Oss andre avlet bare opp de største og verste pokemonene. Mens jeg slo Tom-Ian slo Laffen morten. Hvordan det kunne skje husker jeg ikke helt. Det betydde at alle utenom Tom-Ian hadde vunnet to kamper og vi måtte spille en runde til. Jeg slo laffen enda en gang. Et høydepunkt var da Arcanine og Wobofett møttes. Wobofett er en pokemon som ikke kan angripe, kun kontre angrep. Derfor brukte jeg curse hele tiden. Til slutt byttet Laffen innpå Tyranitar, men da hadde statsen på min Arcanine alerede økt så mye at jeg tok den på et slag med extremespeed. Genialt av meg og respekt til meg. Etterpå slo morten også Laffen. Det betydde at det ble superfinale mellom meg og morten. Nervene var i høyspenn. En av oss skulle bli pokemonmester. Det er lenge siden dette skjedde så jeg husker ikke alt, men det som gjorde at jeg vant var nok min Heracross. Med angrepet megahorn tok den tyranitar, snorlax og espeon på et slag. Dette øyeblikket da jeg ble pokemonmester er det beste øyeblikket i mitt liv. Til nå.

Klar, ferdig, gå

2007-06-07T21:25:00.000+02:00

Eksamen er overstått og Alternativets forfattet har igjen timesvis med fritid som må slås ihjel. Derfor er planen å starte en bloggmaraton med oppdateringer hver dag i overskulig fremtid. Det kan sikkert diskuteres om det er en god måte å bruke tiden sin på, men Stian diskuterer ikke. Han handler.

Kom på vårkonferanse

2007-04-29T12:59:00.000+02:00

Ungdom mot EU arrangerer vårkonferanse i Bergen 4-6.mai. Det koster latterlige 150 kroner å delta og det kommer en haug med rikskjendiser. Blant dem er Magnus Marsdal, Anita Apeltun Sæhle, Ågot Valle og Arne Byrkjeflot. Likevel har ikke massene meldt seg på enda. Hvis massene leser dette må de huske å melde seg på på www.umeu.no.

Selv på denne poltitisk ukorrekte bloggen kan jeg ikke røpe antallet som er påmeldt til nå. Ja for så flaut er det. Men at det er færre enn bistandsungdomsorganisasjoner trekker på sine konferanser om verden og handel og sånt tørr jeg si.

Det kan være mange grunner til at massene holder seg unna en konferanse de har objektiv interesse av å komme på. Men den viktigste tror jeg må være distriktsfundamentalistene. De har flertall i landsstyret og valgte derfor å arrangere nasjonal konferanse utenfor det virkelige Norge: Det sentrale østlandet. Og det er naturlig at det kommer få på konferanse der det nesten ikke bor folk. Det sies at kvinnekampen splitter klassekampen. Kanskje det, men distriktskampen splitter klassekampen mye dypere.

Konferansen starter på fredag og handler om faglig politikk. Hvis deltakerantallet ikke er doblet til da begynner jeg seriøst å tvile på om massene er de virklige heltene. Jeg sliter for deres interesser og så gidd de ikke engang å komme på konferansen min. Massene bør ta seg sammen.

Eksponentiel vekst

2007-02-19T18:50:00.000+01:00

Flertallet av alle mennesker som noensinne har levd, er i livet. Tenk på det.

Heia Hugo

2007-02-19T18:41:00.000+01:00

I det siste har det vært mange som har yppet med helten Hugo Chavez. Bakgrunnen for det er at presidenten i Venezuela har fått dekreter av nasjonalforsamlingen til å nasjonalisere bedrifter i samfunnsviktige sektorer. Dette er ifølge borgerpressen det samme som unntakstilstand og viser at Venezuela er iferd med å bli et diktatur. Chavez er diktatoren. En åpenbar innsigelse mot denne påstanden er at Hugo Chavez er demokratisk valgt. Men da kommer kronargumentet til borgerpressen: Også hitler var demokratisk valgt.

Chavez er demokratisk. Hitler er demokratisk valgt. Chavez er lik Hitler. Dette avanserte ressonomentet virker overbevisende. Men vent litt. Jens Stoltenberg er jo også demokratisk valgt. Det betyr at det må være veldig mange diktatorer. De eneste som ikke er diktatorer er de som ikke er demokratisk valgt. Altså er diktatorene de eneste som ikke er diktatorer. Hm. Kanskje ressonomentet ikke var så bra likevell.

Men tilbake til fakta. Hugo Chavez har fått fullmakter til å vedta lover på noen felt. Men det er viktig å huske på at det ikke er spesielt uvanlig at presidenter har visse fullmakter. Det skjer med jevne mellomrom i de fleste land som har presidenter med makt, og det er knapt noen nyhet at det skjer i Venezuela. Det er ikke udemokratisk, men en arbeidsdeling mellom nasjonalforsamling og president som gjøres av praktiske årsaket. Nasjonalforsamlingen kan til en hver tid trekke tilbake fullmaktene, og alle lovene som blir vedtatt blir sendt ut på høring og behandlet i komiteer. Til sammenligning kan det opplyses at den veldig demokratiske presidenten i USA, har dekreter til å gå til krig mot et annet land. Kanskje litt viktigere enn å nasjonalisere noen selskaper.

Hvis man har liten kunnskap om styringsformen i landet på andre siden av jorden, kan man mistolke disse fullmaktene som Chavez har fått. Det kan skje selv den beste. Men et annet argument som borgerpressen har brukt for å vise at Chavez er diktator, kan ikke karakteriseres som annet enn fullstendig latterlig. Staten i Venezuela vil nemlig ikke fornye tv-lisensen til en privat tv-kanal i landet. Ja da må Chavez være en diktator.

Det er vanskelig å sette ord på hvor fullstendig latterlig dette er. TV-kanalen som ikke får fornyet konsesjonen, fikk konsesjonen under et militærstyret for over 50 år siden. Det er i utgangspunktet argument nok for at konsesjonen ikke burde blitt annerkjent. TV-kanalen støttet kuppet mot chavez i 2001 og sprer konsekvent propaganda mot den demokratiske presidenten. Men har Chavez stengt tv-kanalen, eller i det hele tatt gitt dem bøter? Nei. Det eneste er at de ikke får fornyet den statlige tv-konsesjonen. Kanalen kan fortsette å sende så mye de vil og spre søppel-tv og propaganda. Staten Venezuela vil bare ikke betale for det mer. I Norge trakk daværende kulturminister Svarstad Haugland konsesjonen til p4 fordi de snakket for lite nynorsk. I Venezuela får ikke en tv-kanal som undergraver demokratiet, oppfordrer til sivil ulydighet og sprer propaganda fornyet konsesjonen. Ja om dette ikke er et sikkert tegn på diktatur, så hva er?

Washingtons propagandakampanje mot det demokratiske Venezuela har ingenting med fullmakter og tv-konsesjoner å gjøre. Det handler om klassekamp og motstridene interesser. Et demokratisk sør-amerika betyr mindre penger til amerikanske kapitalister. Virklige demokratier vil alltid bli kalt diktaturer av borgerskapet. Deres medier i Norge bekrefter dette.

Kvinner inn i forsvaret

2007-01-24T14:26:00.000+01:00

En av fordelene med å ha blogg, er at refuserte leserinnlegg ikke er helt bortkastet. Dette sendte jeg inn på mandag, men Håkon ville ikke trykke det.

I klassekampens fokus-spalte 22/1, skriver Torild Skard at det er uakseptabelt at det innføres verneplikt for kvinner. Slikt er vi vant til å høre fra høyresiden, men når det kommer fra nestleder i SVs kvinnepolitiske utvalg er det grunn til å reagere. Skard gir heller ikke skjul på at hun ønsker å avskaffe hele ordningen med allmen verneplikt. Det er galt i både et kvinne- og klasseperspektiv.

Selvfølgelig skal kvinner tjene verneplikt på linje med menn. Det er ikke almenn verneplikt hvis halve befolkningen holdes utenfor. Ved å utelate kvinner gjør vi ikke bare forsvaret mye svakere, men også opprettholder det macho og kvinneundertrykkende milijøet som eksisterer i forsvaret i dag. Skard begrunner standpunktet sitt med at at det er en byrde å gjennomføre verneplikten, og at kvinner derfor bør slippe det siden de arbeider mest fra før. Her blander Skard to forskjellige saker. Selvfølgelig er det galt at kvinner utfører 2/3 av det ulønnete arbeidet, og det må feminister kjempe mot. Men det er også prinsippielt og praktisk galt å ha å et forsvar bestående av kun ett kjønn. Ved å argumentere på denne måten bidrar Skard til å annerkjenne og opprettholde dagens skille med at kvinner gjør ulønnet og lite annerkjent arbeid, mens menn går i militæret og får lønn og annerkjennelse. Å gi kvinner våpen er å gi kvinner makt.

Det er svært farlig med et forsvar bestående av leiesoldater, slik som Skard ønsker seg. Militæret er en betydelig maktfaktor og det er bokstavlig talt livsfarlig å ikke ha det under demokratisk kontroll. Det er det kun hvis forsvaret består av vanlige folk, kvinner og menn. I land uten almenn verneplikt opptrer ofte militæret som en selvstendig maktfaktor som kaster demokratiske regjeringer og blir brukt mot flertallets interesser.

Det tjener bare makten å moralisere over våpen. Det er viktig å se hvordan verden faktisk er, og ikke bare hvordan den burde være. Toril Skard burde istedenfor jobbe for å likestille den sivile verneplikten med den militære, slik at man kan gi passifister et alternativ til militær verneplikt.

Skard avslutter sitt innlegg med noen fine ord om fred. Ja det er viktig med fred. Nettopp derfor må vi ha et forsvar av vanlige folk, ikke overlate det til 19 år gamle "trigger happy" gutter.

Stian Nicolajsen, sivilarbeider

Klassegnissninger

2007-01-21T23:41:00.000+01:00

I sommer praktiserte jeg masselinja og ferierte med personer utenfor partiet som hadde politiske sympatier så langt til høyre som SV(!). Det førte til mange gode diskusjoner, som når vi diskuterte individ og kollektiv i Toulose. Da påsto jeg at forskjellen på høyre- og venstresiden var at vi var kollektivistiske mens høyresiden individualistiske. Det trekker jeg og legger skylden på "vine de maison" til 1 euro literen. Uansett. Det jeg vil fortelle om er en ganske interessant konflikt på som fant sted på l`hotel de la courniche.

Under sykkelferien i sør-Frankrike kom vi etter en lang dag på sykkelen frem til hotellet l`hotel de la courniche. Med en gang vi kom inn i resepsjonen følte vi at vi ikke var velkomne. Vi hadde bestilt på forhånd og som ungdom flest var vi ganske fattige. Derfor ble beskjeden om at vi var nødt til å kjøpe å frokost til 10euro særlig godt mottatt. De påstod at det sto på internett. Det gjorde det forsåvidt også. Det sto at obligatorisk frokost ikke var inkludert med liten skrift. Vi prøvde å antyde at vi ikke var veldig hypp på å frokost og det var da hotellfolket slo seg totalt vrang. Den gamle feite mannen begynte å skrike og hoie og kom med trussler om vold. Den stygge gamle konen hans preiket også i ett i bakgrunnen. Skjelte oss ut. Det var helt uvirkelig. Som om det var skjult kamera. Hun som kunne mest fransk og snakket begynte å grine og ble lei seg da de kjeftet og kalte henne hore.

Jeg og en av kameratene mine har noe som heter selvrespekt. Derfor sa vi at vi ikke gadd dette mer og ville gå til et annet hotell. Da vi skulle gå ut døren prøvde den feite gamle konen å fysisk hindre oss å fra å gå ut. Den feite gamle mannen sa han skulle ringe politiet og det samlet seg etterhvert en del skuelystne hotellgjester rundt oss. Diskusjonen fortsatte og når jeg og kameraten min sin ide om å stikke fikk mer støtte fra de andre, gikk den gamle feite konen og satte bossspann foran syklene våre for å hindre at vi skulle dra. Til slutt kom det en rik faen i alfa romeo og ville ta over hotellrommet for oss. Da fikk vi lov til å dra.

Men det endte ikke der. Etter at vi hadde kommet hjem fra ferien så så vi at vi hadde blitt trukket for overnattningen vi ikke fikk. Ja så frekke var de. Et helvetes mareritt.

I etterklokskapen syn
Konservative i Norge pleier å si at ting har flere sider for å forsvare okkupasjon av palestina. Vanligvis syns jeg sånt er borgerlig piss, men i denne franske konflikten passer det ganske bra. Det finnes nemlig gode forklaringer til hvorfor mannen og konen på l`hotel la corniche behandlet oss som ugress. For det første kom vi senere enn vi hadde avtalt. Vi hadde sykler med til et fint hotell, og gikk i shorts og jentene i bikini. Når vi kom inn i resepsjonen kastet alle seg ned i sofaen på urespektløst vis med tanke på at vi var unge og utlendinger.

Frankrike er som Norge et klassesamfunn. Men Frankrike har mye større klasseforksjeller enn i Norge. Spesielt når det gjelder sånne sosiale normer. Fattige, unge utlendinger er mindre verdt enn gamle rike hotelleiere. Det som skjedde et sted på den franske rivieraen var derfor gnissninger mellom klasser.

Det er en god grunn til at jeg hater utlandet og aldri mer skal reise der. De har sånne helvetes klasseskiller og behandler jenter som dritt. Jens Stoltenberg er knallhard kommunist i forhold til politkerne i f.eks. Frankrike. Siv Jensen er hundre ganger bedre feminist en de beste feministene i sør-europa. Ja det finnes kjipe ting i Norge. Men husk alltid på at det er hundre ganger verre i utlandet. Hold deg unna.

Vi fikk forøvrig pengene tilbake av visa.

Beyonce feminist?

2007-01-21T19:45:00.000+01:00

Beyonce synger at kjæresten sin aldri må tro at han uerstattelig i sin nyeste hit Irreplaceable. Hun kan hurtig få seg en ny mann og han kommer faktisk om et minutt, sier hun til kjæresten mens hun kaster han ut. Tingene hans ligger i esken til venstre og i musikkvideoen kan vi ser at han må bære de ut i taxien mens beyonce ler av han.

I kollektivet har vi hatt en liten diskusjon om denne sangen og videoen er god feministisk. Jeg påstår at den er det. Beyonce bryter med kjønnsrollen og vises som den sterke og ufølsomme i forholdet. Det står i sterk kontrast til hvordan brudd vanligvis blir framstilt, der jenta griner mens gutten stikker av ganske upåvirket. I slutten av videoen kan vi se at Beyonce får seg ny kjæreste. Beyonce viser at det er greit at også jenter har mange kjærester.

Men hva hvis Beoncey var gutt? Hvis en gutt kaster ut en jente og tingene hennes og sier at han kan få en ny jente på et minutt ville det åpenbart vært teit. Men det er ikke det samme. At Beyonce er jente og ikke gutt gjør hele forskjellen om den er god feministisk eller ikke. Frihet går ofte på bekostning av andres frihet og i et feministisk perspektiv er det bra når Beyonce nærmest trakaserer ekskjæresten. I et kjønnsløst samfunn skal man ikke være kjip mot noen, men dit har vi ikke kommet enda. Det er borgerlig å late som om det ikke er forskjell mellom kjønnene. Vi må annerkjenne at det finnes kjønn for å kjempe for at de skal slutte å eksistere. Mer makt til kvinner betyr mindre makt til menn.

Beyonce er et godt forbilde og kommer med et ganske annet budskap enn det som vanligvis gis gjennom musikkvideoene.

World of Loosers

2007-01-18T11:15:00.000+01:00

Til jul fikk jeg dataspillet World of Warcraft. Det er et såkalt mmorpg(et mega-massivt online rollespill?) som går ut på at mange spillere møtes i en virtuell verden. 8 millioner mennesker spiller wow så spillet er åpenbart populært.

Så hva går det ut på?
Spillet går ut på å drepe monstre. Når du har drept nok monstre går du og snakker med personen som ba deg drepe monstrene. Han eller henne vil nå gi deg penger. Med pengene kan du kjøpe nye våpen slik at du kan drepe enda flere og fælere monstre. Når du har gjort det snakker du med personen som ba deg drepe de større og fælere monstrene. Da får du penger til å kjøpe nye våpen. Med disse kan du drepe enda større og fælere monstre. Slik fortsetter det inn i evigheten. I korte trekk er det dette 8 millioner mennesker bruker timer på hver dag. Mange av disse 8 millioner påstår at dette er det beste spillet noensinne. Jeg påstår at de som mener det er folk som vi i dagligtalen kaller "tapere".

På samme måte som i spillet The Sims tar wow de kjedeligste tingene fra virkeligheten inn i spillet. F.eks. tar det lang tid å gå fra et sted til et annet. Mange timer går med til den kjedelige praktiske nødvendigheten det er å flytte seg fra et sted til et annet. Man er også nødt til å få seg en jobb og mate kjeledyret. Det er kjedelig i virkeligheten og det blir i hvert fall ikke gøyere i et spill.

Men det vil være urettferdig å kun trekke frem de dårlig sidene ved spillet. World of Warcraft gjør nemlig samfunnet en stor tjeneste ved å bidra til sosial utligning. For å bli god i spillet og få anerkjennelse i den virtuelle verden trengs det kun en god porsjon tid. Dette gir folk som mislykkes i det materielle samfunnet en ny sjanse. Og de benytter seg godt av den. I World of Warcraft er det nemlig taperne som styrer. Kvisete, stygge datanerder uten venner kan bli forgudet i wow, mens dem som feirer nyttårsaften borte fra dataen blir kalt noobs. Det er en omvendt verden. Nerdenes hevn.

Så langt har jeg bare spilt rundt 30-40 timer og er dermed ikke noen big-shot i wow. Jeg er i lvl 20 av 65 og dermed like kul som en førsteklassing på barneskolen. Men bare vent. Sakte med sikkert skal jeg jobbe meg oppover. Jeg skal trappe ned på mitt vanlige liv og opp på wow-livet. Og kanskje en dag. Ja en vakker dag. Da vil jeg være uten venner, jobb, og penger, men i lvl 60 og respektert i World of Warcraft.

Involverende

2006-12-17T22:42:00.000+01:00

Mens jeg reiste rundt med holdningskampanjen "Involveyourself" for å få ungdom til å involvere seg i politikk, ble hybelen min oversvømt. Radiatoren min virket ikke og det kom ikke noe vann og varme i den. Dette ble imidlertid fikset mens jeg var på veien. Problemet var at noen hadde glemt å lukke ventilen på radiatoren og når vannet begynte å komme i den så rente det ut den åpne ventilen. Det som i utgangspunktet var en god nyhet, nemlig at det kom varme i hybelen min, ble til en dårlig da den gamle damen under meg begynte å grine bare fordi taket bulte litt ned og det rant vann gjennom til hennes leilighet. Vannlekasjen var et faktum. Den gamle damen ble sendt på gamlehjem, vaktmesteren brøt seg inn i hybelen min og skrudde av vannet og jeg fikk en lite hyggelig telefon fra huseier.

Borgersvin
Jeg leier av moren til en kollega i flyktninghjelpen. Kollegaen min er leder for den lokale akademikerklubben, fagforeningen for dem som syns fagforeninger er noe tull, og er en konservativ frognerfrue. Men moren hennes er dobbelt så gale. Dagen etter at jeg kom tilbake fra turnee kom hun på uanmeldt besøk for å si meg noen alvorsord. Ikke nok med at hun hadde brukt klærne mine til å tørke opp det skitne vannet fra radiatoren, men hun var frekk som py og viste ingen respekt overfor meg. Hun sa at jeg måtte vaske doen, slutte å kaste sneiper på altanen og at jeg måtte huske å lukke radiatorventilen(Hun la altså skylden for vannlekasjen på meg!). I og med hennes stilling som huseier, hadde hun makten i forholdet og jeg måtte bare smile og si ja til kjerringen. Nedverdigene. Heldigvis betaler forsikringsselskapet for å legge nytt gulv så det blir ingen tur i retten.

Kollektivisering
Mens jeg skriver dette, holder håndtverkere på å legge nytt gulv i min gamle ærverdige hybel på majorstua. Derfor bor jeg åpenbart ikke der lengre. Jeg har flyttet inn i et skikklig ml-kollektiv. Fordi jeg fikk godsnakket huseier til å la meg flytte inn igjen etter at håndtverkerne er ferdig, bor jeg bare her til januar.

Kollektivliv er ikke det samme som hybelliv, men det har også sine gode sider. Man slipper å kjøpe mat, vaske og rydde. Her bor jeg sammen med gode kamerater fra Rød Ungdoms sentralstyret.

Håvard
Håvard er ikke bare min kollektivkamerat, men også romkamerat. Ja for han var grei nok til å la meg bo i samme rom som han. Håvard er en person som i utganspunktet kanskje kan virke ganske ustrukturert og slapp. For eksempel bruker han opp lønn og stipend to uker før neste utbetaling og glemmer å skru av tven før han sovner. Men det skal ikke mer til enn litt god påvirkning fra Bergen før han endrer seg til det motsatte. Nå bor meg og han i det ryddigste og mest rene rommet i kollektivet og vi spiser havregrøt til frokost. Jeg har ikke klart å endre på å at han drikker øl som som store amerikanske biler bruker bensin, eller at han ikke vet forskjell på 75 og 90 cm slik at jeg kjøpte en madrass som ikke passer til sengen min. Men litt svinn må man regner med.

Mimir
Ja for jeg bor faktisk også med lederen av Rød Ungdom og mannen bak en av norges største blogger, Revolusjonens Røst(sosialisme.no/mimir). Det gjør han kanskje til gud innen sekten(b-kjendis utenfor), men når man bor sammen med han er det tydelig at han bare er en dødelig sånn som oss andre. Han er bare en vanlig fyr som liker å henge med gutta og se på manshow og fotballkamper, og gjøre narr av kollektivets kvinnelige medlemmer. Jeg tar imidlertid forbehold om at dette kan være et skalkeskjul, fordi han har et personlig bibliotek som er større enn moren hans og karakterene hans på skolen var meget gode selv i sammenligning med mine. Og da er de veldig gode.

Men etter den søte smak kommer den sure svie. Den som er med på leken må tåle steken. Det kommer alltid bakrus etter gøy kveld på byen. Aldri fest uten å rydde opp. Ja osv. Fordi det bor også jenter i kollektivet. Jenter betyr at badet er opptatt hele tiden, klaging på bråk om kvelden og et evig mas om disse følelsene det kjønnet har. Men i tillegg til vanlig jentegreier må vårt kollektiv tåle mer. Fordi jentene i dette kollektiver er feminister. Feminister vil ikke rydde opp etter deg og når ingen rydder ender det opp med jævlig mye rot. Tilslutt rydder jentene likevel opp, men det veldig lang tid. For at ingen skal beskylde meg for å se kjønn og ikke individ, bør jeg kanskje skrive at mine samboere med det annet kjønn heter Ingrid og Ingeborg.

Nå har jeg ikke skrevet om sengekameratene som sover her. Disse parasittene som spiser vår mat, okkuperer dusjen om morgenen og stønner om natten. Og de bor ikke her engang. Alt i alt er det derfor ofte 7 personer som bor her i kollektivet. Noen ganger kjipt, men mest gøy.

Dårlige tapere

2006-11-26T16:40:00.000+01:00

Alle visste at SV kom til å gå på politiske tap i Regjering. Der er måten de taper på som er kritikkverdig.

Gasskraftsaken er kanskje det aller beste enkelteksempelet på dårlig tap. SV er imot gasskraftverk, likevell gikk regjeringen inn for bygging av forurensende gasskraftverk på mongstad. Statoil lover imidlertid å prøve å gjøre det CO2-fritt i 2014. Problemet er at det per i dag ikke finnes teknologi for å gjøre gasskraftverk utslippsfrie, og ingen vet om det gjøre det i 2014. En enda viktigere innvending er at Statoil-ledelsen mener at avtalen ikke er bindene, og at den kan reforhandles med den regjeringen som til enhver tid sitter. Det vil si at om neste regjering ikke er like opptatt av CO2-frie gasskraftverk, så blir det det heller ikke.

Da sitter vi igjen med den tragikomiske situasjonen at de tidligere så profilerte gassmotsanderne SV, nå bygger gasskraftverk uten CO2-rensing. Men det verste er at SV profilerer dette som en stor miljøseier. Det som i virkligheten er tap på alle fronter, klarer Halvorsen å inbille seg selv om er en seier. Virkelig imponerende.

Denne saken er ikke noe unntakk for SV i regjering. Partiet har gjentatte ganger tapt viktige saker og proklamert dem som seire. Det er et alvorlig problem for venstresiden i Norge fordi det endrer folks oppfatning av hva som er venstre. Når Norge idag er styrt av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Bondepartiet er det naturlig at folk syns venstresiden og sosialisme er kjipt. For oss som er aktive på venstresiden er det klart at regjeringen ikke er sosialistisk og ikke fører en sosialistisk politikk. Men man kan jo begynne å lure når Sosialistisk venstreparti sitter i Regjering.

En annen negativ konsekvens av at SV kaller politiske tap for seire, er at det demper den folkelige motstanden. Mange tidligere sinte, aktivistiske SVere og SUere har nå blitt passive "Joda, men halvosen sa...". Når SV-toppene proklamerer seire, forplanter det seg nedover i organisasjonen. Noen tror det på det, men også de som er uenig blir påvirket og kjemper ikke like hardt som de ellers ville. Det vokser frem en oppgitthet over at selv når SV er i regjering er det umulig å forandre på noe. Kanskje er historien slutte likevell? Markedsliberalisme for alltid.

Hadde istedenfor SV vært en god taper, kunne mye annet ha skjedd. SV burde vært offensiv og gått ut og sagt at dette og dette vedtaket gikk i gjennom mot vår vilje, og vi oppfordrer alle til å kjempe mot det. Da ville folk sett at det finnes et alternativ, og SV- og SU-aktivister ville gjort en bedre jobb. Nå må de istedenfor forsvare Halvorsens "seire".

Men dette gjør ikke SV. Og de gjør det ikke fordi at da ville Jens blitt sur, og det er viktig å holde regjeringen samlet. - Husk på at den forrige regjeringen var mye verre, sier de. Her mener jeg SV har en helt feil analyse. Politikk handler om makt, ikke gode personlige relasjoner og gjensidig tillitt. Hvis AP kunne ha regjert alene hadde de gjort det. Det er ikke sånn at SV hadde blitt kastet ut av regjeringen hvis de ropte litt høyere. Det er ikke sånn det foregår. SV har valgt å bli kamerat med de mektige, istedenfor å høre på grunnplanet. De smisker med makten istedenfor å bygge folkelig mobilisering. Det er tydelig at SVs metode har vært feil. Vennskap og tillit er ikke politisk makt. Arbeiderpartiet vil aldri gi opp en viktig politisk sak for å være greit mot SV. Det eneste SV har oppnådd med å behage regjerinskollegaene, er å miste makt ved å passifisere sin egen bevegels.

Jeg var en av de som støttet SVs regjeringsplaner før valget. Jeg trodde det var mulig med et reformistisk parti som refomerere i riktig retning, og det tror jeg fortsatt. Når det likevell ikke har fungert, er det fordi SV-ledelsen er dårlige tapere. SV må begynne å tro på sin egen politikk, og få en ledelse som skjønner at det mobilisering nedenfra som nytter.

En rolig dag på jobben

2006-10-27T12:25:00.000+02:00

Å være sivilarbeider er et av de mest stressende og krevende yrket som finnes. I dag var det likevel en rolig dag på jobben. Det skyldtes at hele flyktningehjelpen var på teambuilding på et eller annet hotell, og kun sivilarbeiderne var igjen for å holde fortet. Det eneste vi trengte å gjøre var å ta telefonen og si at det desverre ikke var noen inne. Jeg fikk derfor tid til å gjøre litt andre ting. Som å leke i photoshop. Det var gøy.

Jeg har i tillegg har jeg fått en søkemotor til torrenter på bloggen min. Bla litt lengre ned så ser du den, kamerat.

Et blikk på 90-tallets feminisme

2006-10-27T09:54:00.000+02:00

Nina Bjorks "Under det rosa teppet" er vistnok en feministisk klassiker. Det var nok nettop derfor jeg leste den. Ingenting er verre enn følelsen når det kommer frem at man ikke har lest de bøkene alle har lest.

Boken starter med å beskrive hva som skjer når et nyfødt barn forlater fødeavdelingen. Jentene får da med seg et rosa pledd i gave, og guttene et blått. Dette peker frem til hva de neste 200 sidene handler om. Forfatteren Bjork mener nemlig at det er samfunnet som skaper kjønnene - ved å f.eks. gi barn forskjellige pledd med farge etter kjønnet - og at det ikke er biologisk årsaker som ligger bak.

På 90-tallet i Sverige var det mange feminister som var uenig med dette, ifølge forfatteren. De mente at kjønnene naturlig var forskjellige og at feminismens oppgave var å heve statusen på det kvinnelige, ikke oppløse det. Disse feministene kaller Bjork livmorsfeminister.

Boken er egentlig en lang polemikk mot disse feministene og består av argumenter for at man ikke blir født kvinne, man blir det. Det er kulturen som gjør at svenske kvinner tar ut 90 % av fødselspermisjonen, ikke den naturlige moderheten til kvinner, slik som livmorfeministene hevder.

Men jeg ser allerede på dette som en selvfølge. Noe annet ville vært litt småreligiøst. Og det tror jeg de aller fleste andre feminister i Norge også gjør. Da får man ikke så mye ut av boken uten om å tenke: "Ja du har selvfølgelig rett." Det kan være dette var en stor debatt i Sverige på 90-tallet, men vi har (heldigvis) kommet litt lengre i kvinnekampenn i Norge i dag.

Bjork skriver mye om kjønnskvotering på bakgrunn av et kontroversielt forslag om å kvotere inn kvinner til ledene stillinger på universitetne i Sverige. Dette kapitlet syns jeg kanskje var det mest interessante. Hvis man kvier seg for å støtte kvotering fordi det krenker det kjønnsløse individets frihet, bør man lese boken.

Jeg føler meg litt dum som bare klarer å skrive noen avsnitt om en bok på over 200 sider, men jeg fikk helt ærlig ikke så veldig mye ut av denne boken. Den er litt for tidsavhengig til at jeg vil kalle den en klassiker. For all del god altså, men jeg tror jeg heller går videre til neste klassiker. Kanskje "Det annet kjønn"? Den skriver forøvrig Bjork bare gode ord om.

Zero kjønnsroller

2006-10-26T13:32:00.000+02:00

Coca-Cola bruker for tiden mer millioner enn vanlig på reklame. Årsaken er lanseringen av den nye macho-brusen Zero. Cola-light har fått et femi-rykte og selger derfor lite blant menn, mener Coca-Cola, og det er dette markedet Zero skal dekke. Den gigantiske reklamekampanjen er overalt, og det er umulig å slippe unna dens kjipe budskap. For å nå frem til menn, spiller Cola på det de mener er mannlig. Og det er å bry seg lite om følelser og mye om sex. ”Two girlfriends with zero jealousy” lanserer reklamen som en utopi. ”Sex with zero foreplay” og ”Pick ups with zero conversation” er andre eksempler. På reklamens nettside(www.zeroismore.com) møter vi mannen med stor M. Han sitter å chiller i strandhytten sin med kompisene sine. På veggen er det bilde av villige jenter. Å være uansvarlig, slik som cola-gutta åpenbart er, er typisk for mannsrollen. Man kan også se det tydelig i filmer som Buddy. Gutta tar an helt ut, mens jentene må være ansvarlige å gjøre de nødvendige oppgavene.

Det er synd at vi blir utsatt for reklamekampanjer som denne. Det bidrar til å opprettholde og styrke kjønnsrollene. Og det liker ikke vi som ønsker et samfunn med Zero kjønssroller. Den følelsesløse og kåte hulemannen til Cola kan dra dit pepperen gro.

Pensjonsbløff

2006-10-22T18:35:00.000+02:00

På fredag presenterte Stoltenberg og Hansen pensjonsreformen. Reformen er det kanskje største enkeltkuttet av velferdsstaten i Norge noensinne. Partitoppene mener at vi ikke lengre har råd til den folketrygden vi innførte i 1967, før vi fant olje i Nordsjøen. Nå skal det spares.

Likevel klarer Statsministeren det retoriske praktstykket å fremstille pensjonsreformen som noe alle tjener på. Hvordan kan folk få mer pensjon etter en reform som har som mål å kutte pensjonene med 20 %? Det går ikke.

I den grad det har kommet kritikk mot reformen, har det vært fra høytlønte som vistnok vil tape på pensjonsreformen. Aftenpostens artikkel om reformen 17. oktober viser hvordan denne vinklingen er rådende: ".. de gode nyhetene renner ut på løpende bånn. Til og med "de med mest fra før" kan glede seg." Denne vinklingen er feil. Det først og fremst vanlige arbeidsfolk som vil bli rammet av pensjonsreformen!

Det Stoltenberg ikke sier er at man i fremtiden må arbeide mye mer for å få like mye i pensjon som i dag. Reformen vil gjøre at det er større samsvar mellom det man innbetaler og det man får ut i pensjon. Arbeiderpartiet har dermed forkastet det sosialdemokratiske prinsippet om at folketrygden skulle virke økonomisk utjevnende. Statens pensjonssparing vil etter reformen i praksis være identisk med privat pensjonssparing. Det er tydelig at det er "din egen lykkes smed" som er den rådende holdningen i Arbeiderpartiet.

Pensjonsreformen bytter ut alleårsregelen med besteårsregelen. Det vil si at alle årene man jobber(eller ikke jobber) teller med i utregningen av pensjonen, ikke bare de 20 årene med best lønn. Man må derfor jobbe alle årene av sitt yrkesaktive liv for å få samme pensjon som idag. Hvis man er syk, eller av andre grunner ikke arbeider, får man lavere pensjon eller må jobbe tilsvarende mange år lengre. Dette rammer de som faller ut av arbeidsmarkedet, kvinner som må være hjemme med barn og alle andre som ikke jobber hele livet.

Reformen gjør også at pensjonen reguleres etter gjennomsnittlig levealder. Det betyr at vi i fremtiden vil måtte jobbe lengre for å få utbetalt pensjon, ettersom levealderen kommer til å stige.

Det er både fascinerende og trist å se pensjonsreformen bli en realitet uten et kritisk ord fra presse og fagbevegelse. Dette er en rasering av velferdsstaten uten sidestykke i norsk historie. At den blir gjennomført av en såkalt rødgrønn regjering er ingen grunn til ikke å kjempe mot den med alle midler.

Hybelliv

2006-10-22T18:33:00.000+02:00

Det er mange dårlige sider ved å bo alene på hybel. Det verste må være at man knapt har fritid. Nesten all tid går med til å gjøre dagligdagse nødvendige ting som å vaske. Klær, bestikk, fat, gulv og do skal vaskes med jevne mellomrom. I starten av min karriere som aleneboer prøvde jeg å innføre mer arbeidsdeling for å øke effektiviteten. F.eks. går det mye kortere tid for hver gaffel man vasker, hvis man vasker seks om gangen, istedenfor en. Slik ble jeg vaskedame en uke, kokk en annen osv. Men dette viste seg raskt å være en lite lur løsning. Når jeg ikke vasket opp på en del dager begynt det å komme masse fluer på kjøkkenet mitt. Det er for alle del hyggelig med litt selskap, men på et punkt ble det så gale at det falt mange fluer ned i tevannet mitt fordi de døde av dampen. Dessuten er det vanskelig å vite hva som er skitt og hva som er fluer når man skal vaske opp.

Edderkoppen er død

2006-10-19T11:52:00.000+02:00

Den norske spillbutikkkjeden Spiderman har blitt offer for profittratens tendens til å synke. Tirsdag meldte Dagbadet på nett at den internasjonale kjeden ”Game” kjøper opp butikkene. For oss spillinteresserte betyr det at vi mister de eneste spesialbutikkene for spill her i landet. På den gode siden får vi flere ”Game”-butikker, som ikke er så verst de heller.

Når jeg blir stor skal jeg starte en spillbutikk. Den skal hete spillegutten.

Chavez sliter i sikkerhetsrådet

2006-10-18T16:15:00.000+02:00

Det stemmes for tiden i FN om den siste plassen i Sikkerhetsrådet. Kampen står om Sør-Amerikas representant og mellom de to kandidatlandene Venezuela og Guatemala. Av åpenbare grunner støtter USA Guatemalas kandidatur og driver intens lobbyvirksomhet for å hindre at Venezuela vinner.

Det kreves to tredjedelers flertall for å få plassen i sikkerhetsrådet. For øyeblikket har ingen av landene dette nødvendige flertallet og derfor stemmer de om og om igjen for å se om det blir en vinner. Så langt har det vært 22 avstemninger. Den siste endte med 102 stemmer for Guatemala og 72 for Venezuela.

Det morsomme er at stemmene endrer seg mye for hver avstemning. Det sto for eksempel helt likt tidligere, mens nå har Guatemala et stort forsprang. Noen land har nok fått gode grunner til å endre stemme. Dette er internasjonal maktpolitikk der den gamle regelen, du må gi for å få, gjelder.

Selv om avstemmingen mellom Venezuela og Guatemala kan virke evigvarende, gikk det mye lengre i 1979. Også da sto valget mellom et land USA ikke kunne leve med og et de var mer positive til. Cuba og Colombia kjempet om plassen i 155 runder. Det endte med at Mexico ble valgt som kompromiss. Noe lignende kan skje denne gangen.

Klassekampen skriver at NRK og Aftenposten skriver at Norge kommer til å stemme på Guatemala. Det betyr i virkeligheten at Norge ikke tørr å stemme mot USA. Norge har tradisjonelt ligget tett opptil USA i utenrikspolitikken, så det er ingen overraskelse hvis NRK og Aftenposten har rett.

Venezuela støttes av Kina, Russland, den arabiske liga og de fleste landene i Sør-Amerika. Det virker for meg rart hvorfor de ikke vinner fram. Men det er mange små drittland i FN og USA har sikkert kjøpt disse billig. Journalist i Klassekampen, Peter M. Johansen, sa i et foredrag at Venezuela ganske sikkert kom til å bli valgt. Selv om han er kjekk, tok han feil der.

Et lag av defensive midtbanespillere

2006-10-16T20:14:00.000+02:00

På søndag gav brann fra seg initiativet i gullkampen. Med tap 2-0 for lyn er Brann avhengig av at Rosenborg taper for å vinne serien. I likhet med resten av høstesessongen ble søndagens oppgjør en trist afære for bergensere og eksilbergensere. En av hovedgrunnene til det var et dårlig midtbaneuttak fra Mons Ivar Mjelde.

Mot Lyn spilte Brann med Gashi, Andresen, Bakke og Miller på midtbanen. En midtbane av helt like spillere. Med unntak av Miller er alle den typiske defensive midtbanespilleren. God i duellspill, på små flater og på å slå pasninger. Slike spillere er veldig gode innenfor sin fem meter radius. Problemet med å spille med så mange slike spillere, er at de tar plassen til en annen type midtbanespiller: de som løper. Vanligvis spiller Brann med Vågan Moen og den løpende backen Bjørn Dahl. I blant også med Huseklepp eller Knudsen på høyrekant. Da er det bevegelse i Brann-laget og de defensive midtbanespillerne kan spille ballen vekk før de mister den. Det kunne de ikke mot Lyn. Brann sto helt stille. Noen ganger kan man klare å komme seg fremover med småspill uten noen virklige løp, men da tar det så lang tid at motstanderne for lengst har ellve bak ballen. Dessuten krever dette gode tekniske spillere. Eirik Bakke og Ardian Gashi er ikke det. De er nyttige arbeidsmaur.

Fotball er en lagsport der man trenger mange forskjellige spillertyper for å vinne. Brann har nå Helge Hauge, Martin Andresen, Eirik Bakke og Ardian Gashi. Alle gode spillere, men svært like. Man trenger bare en slik spiller. Andresen spiller og Haugen settes innpå når ledelsen må holdes. Brann skulle aldri har kjøpt Bakke, iallefall ikke Gashi. Mons Ivar Mjelde må ta ut det beste laget, ikke det dyreste. Da kan vi vinne gull!

The Return to Dillingøy

2006-10-13T17:49:00.000+02:00

Jeg har nylig tilbragt tre nye dager på Dillingøy. Som varatillitsmann for sivilarbeidere i oslo sentrum, ble jeg invitert til tillittsmannskurs på øyen. Det var betryggende å se at stedet lignet seg selv. I en verden i hurtig endring, er det godt å vite at det finnes et sted som aldri forandrer seg. Dillingøy var like slapp, tidløs og kjedelig som alltid.

På kurset ble vi behandlet som fagforeningspamper. Alle måltider var utsøkte og gratis. De spanderte også på oss kino og resturantbesøk. Jeg så World Trade Center. Virklig dårlig film.

For utenforstående kan det kanskje virke litt rart å holde tillitsmannsmøte på siviltjenesteadministrasjonens hovedkvarter. Med tanke på at partene ofte befinner seg i en interessekonflikt. Men svaret er enkelt: Fordi siviltjenesten bestemte det. Sivilarbeidernes "fagforening" SVTU er nemlig undratt organisasjonsfriheten i Norge. Det betyr at administrasjonen på Dillingøy bestemmer når vi skal ha møter, hvor de skal holdes, og ja, hva som skal skje og komme ut av møtet. Et lite stykke Nord-Korea i Norge altså.

Gammelt nytt

2006-09-01T00:57:00.000+02:00

New Super Mario Bros til nintendo ds, er akkurat det navnet sier. Det er forbløffende at man tørr å gi ut et spill som er så likt den 20 år eldre forgjengeren, da til 8-bits-maskinen nes. Mer forbløffende er det kanskje at spillet faktisk er bra.

Shigeru Miyamoto følte seg neppe så veldig genial da han først kom på ideen. En rørlegger skal redde en prinsesse og må derfor hoppe på mange små skillpadder. Ideen funket imidlertid som bare faen, og spillet super maro definerte hva tv-spill er. Siden har det kommet utallige mario-spill. Ikke alle holdt seg like tro til den opprinlige ideen. Mario har vært stjerner i alle mulige slags sports-, rpg og puzzle-spill. Mange er gode spill, ikke alle. I New Super mario bros er det tilbake til utgangspunktet. Redd prinsessen og hopp på veldig mange skillpadder altså.

Litt nytt er det likevel i spillet. Det er nye brett, fiender og power-ups, men ingen radikale endringer. Grafikken er også blitt litt penere, men det endrer egentlig ikke så mye av spillopplevelsen. Med internett tilgang kan man spille sammen med andre, men det har jeg ikke prøvd enda.

New Super Mario Bros viser igjen nintendos genialitet i å lage gode spill, og å tyne meste mulig penger ut av alle oss som mener det. Same shit, new wrapping, men det slår likevell det meste av alt det kommerse pisset som kommer til x-box og psp.

Tragisk Vetle

2006-09-01T00:48:00.000+02:00

Når jeg leser forfatter Vetle Larssen gjøre narr av Torstein Dahle i A-magasinet, er jeg straks tilbake i skolegården. Man ser krig og lidelse ute i verden, og prøver å overbevise skolekameratene om at vi kan gjøre en forskjell. Men det er alltid noen som skal ødelegge. På hver skole er det en Vetle Larssen. Disse jantelovens voktere som insisterer på at en annen verden er helt umulig. De argumenterer aldri mot noe politisk. De gjør det ved å umyndigjøre andres meninger ved å si at de er kommunister, idealister eller bare dum. Selv påstår de å være nyansert, men i virkligheten er de mer svart-hvit enn noen. Alt det gamle må bevares, og alt nytt er fælt. De påstår å være for en middelvei, men det er alltid den samme veien som lå det fra før. Det er noe tragisk ved å påstå at Torstein Dahle har bøyd kne for facsisme i en av norges største aviser. Eller å skrive at han er med i et parti han i virkligheten har meldt seg ut av for lenge siden. Så åpenbart at man selv gikk tom for saklige argumenter før Israel bombet sin første boligblokk. For Vetle Larssene er målet å stoppe alle som vil ha forandring. Middelet helligjøres av det.

Grunnen til at dette virker gammelt er at jeg ikke har hatt tilgang til internett. Jeg skrev det forrige uke. Æresord.

Lurt av eplet

2006-08-27T18:07:00.000+02:00

Jeg eier en svart macbook. Det var det første jeg kjøpte da jeg kom til oslo. Den første natten sov jeg uten dyne og pute mens macbooken strålte på det tomme hybelgulvet.

Jeg vil påstå at jeg er en veldig rasjonell person, i den betydningen at jeg gjør rasjonelle valg. Å kjøpe en apple-maskin var imidlertid ikke særlig rasjonelt gjort. Den kostet f.eks. 13 000kr og kan den kan ikke brukes til å spille på. Jeg liker å spille data. Macbooken har 2GHz, 500 mb ram og 80gb hardisk. En dell maskin med 1,6GHz og 60gb hardisk kan man få til 7-8 000kr. Det har egentlig de fleste laptopene på markedet idag. Jeg betalte altså mye penger for en litt større prossessor. Men det skal også sies at apple-ting generelt er litt dyrt, og at maskinen er fysisk veldig liten. Det er bra. Lillesøsteren av den modellen jeg kjøpte koster 11 og eneste forskjellen er at den har en 60Gb hardisk. Hvis man betaler 500kr ekstra kan man oppgradere hardisken med 20Gb. Den maskinen er forøvrig hvit. Det vil si at jeg betalte 1 500kr for svartfargen på maskinen min. Det er på dette punktet det blir virklig irrasjonelt å kjøpe en svart macbook.

"Apple-maskiner klikker aldri". Dette blir flittig brukt i markedsføringen av slike maskiner. Mens pcer med windows støtt og stadig får feilmeldinger og errors, skal macintosh liksom være feilfri. Liksom. I min svarte macbooks korte levetid har den allerede brutt sammen flere ganger. Okei kanskje ikke hele maskinen har tatt kvelden, men programvaren er det støtt og stadig feil med. Ta f.eks. programet jeg skriver dette på "Text edit"(nei det har faktisk ikke i foran seg). Det har en kul funksjon som heter tale. Da leser en amerikansk kjerring opp det du skriver. Men skulle du være så frekk å starte tale på nytt før hun er ferdig, da kollapser hele programmet og alt du har skrevet forsvinner. Apple-maskiner klikker aldri liksom.

"Macintosh er så brukervennlige". Ja det er også et bankebrett. Alle skjønner at man skal banke de tingene gjennom treplaten. Grunnen til at mac-maskiner er så brukervennlig og enkle og bruke er at de er simple og uten valgmuligheter. Hvis du vil skrive trykker du på den store tegningen med en penn. Hvis man vil høre på musikk trykker man på den store tegningen med en tone. Problemet oppstår når man vil gjøre noe annet enn det helt vanlige. F.eks. hvis man vil ha litt større skrift eller omformatere en musikkfil. Nei da må man sette himmel og jord i bevegelse og lete seg gjennom all brukervennligheten slik at man til slutt kan finne noe man har lov til å endre på. På en macintosh finnes det bare en museklikktast, ikke to. Enkelt, ofte utpraktisk enkelt.

Jeg kunne fortsatt en stund til på hvorfor macintoshmaskiner er oppskrytt. Min blir f.eks. heitere enn mimir i debatter) Men det ville bare verdt rasjonelle argumenter. Kjærlighet er ikke rasjonelt. Man forelsker seg med hjertet ikke hjernen, og det er det jeg har gjort i min svarte macbook til 13 000kr. Vi møttes først på nettet, og til en forandring tror jeg dette forholdet vil vare.

Beklager alle skrivefeilene. Det er ikke stavekontroll på mac.

Første møte med Oslo RU

2006-08-27T18:04:00.000+02:00

- Er du fra Bergen? Der med de ufordragelige folka?
Det var betryggende å høre at forholdet mellom norges to største byer var like godt som alltid. Jeg antar at det var bergenseres tradisjonelle akp-sympatier hun siktet til med sin lille forsnakkelse. Utdype det ville hun imidlertid ikke.

Men ellers fikk jeg et godt førsteintrykk av oslo-ru. Jeg var på et åpent møte der bjørnar snakket løst og fast om den kjipe verden vi lever i. Innledningen var merkverdig lik en han holdt i bergen i vår. Det kom masse unge folk. Jeg tror jeg var det eneste som ikke gikk på skole.

Det virker som at det står bra til med organisasjonen i oslo, og det skal bli gøy å engasjere seg i den det neste året.

Ny by og ny jobb

2006-08-27T18:01:00.000+02:00

Alternativets faste(og eneste) bidragsyter, nemlig meg, har bli storbygutt. Det skjedde forrige mandag. Jeg gikk på nattoget og forlot det ikke før det var ankommet oslo s. Der sugde jeg inn litt storbyluft, før jeg igjen satt meg på et tog. Denne gangen fraktet det meg til moss. På stasjonen i Moss satt jeg og ti andre passifister og ventet på å bli hentet i to timer. Jeg skjønte at de andre helt sikkert også skulle bli sivilarbeidere. Hvorfor ellers skulle de sitte på stasjonen i Moss fra 7 ti 9 om morgenen? Men jeg spurte ingen. Jeg turde ikke. Jeg skal ikke spekulere i de andres motiver, men det var ingen andre heller som startet en konversasjon. Vi passifister er slappe. Ti av oss satt på stasjonen i Moss. Ingen sa noe på to timer.

Etterhvert kom det en slapp mann og hentet oss i en hvit minibuss. Den kjørte oss til Dilingøy. Fra nå av vil jeg kalle det "stedet der tiden står stille". Slappere sted skal man lete lenge etter. Det er nok derfor de har valgt å trene oss opp der. For vi fikk mye god trening på det vi skulle gjøre på neste år. Aldri før i mitt liv har jeg lest så mye aviser, drukket så mye kaffi og bevegd så få muskler i løpet av et døgn. Det var riktingok en halvtimes orientering om sivilarbeideres rettigheter, så bare daffing var det ikke. Klokken halv tre satt jeg meg i sofaen foran den store flatskjermen. Halv to forlot jeg den. Det var synd å forlate tv-en etter å ha nesten klart å tilbringe tolv timer i strekk foran den, men jeg ble faktisk litt sliten av å se så mye tv at jeg gikk og la meg. Konversasjonene gikk glatt når vi først ankom "stedet der tiden står stille". Et eksempel: Slapp passifist 1: - Er det noen som er med å spille bordtennis? Resten av de slappe passifistene: - Neiii. Slapp passifist 1: -Ikkje eg heller. Alle: -He he.

De ansatte på Dilingøy er en egen rase. De snakker veldig seint og rolig til hverandre. De går seint og puster rolig. "Stedet der tiden står stille"s 30 ansatte kunne lett ha blitt erstattet av en 50 % ansatt polakk. Ja så slapp er de. Men hvem bryr seg. Ingen vet at de finnes. Bare en liten avdeling i en gren langt fra stammen i Justisdepartementet. Et bortgjemt paradis for dem som aldri kommer seg ut av sivilarbeierrytmen. Det er ingen tvil om hva jeg skal blir når jeg blir stor.

Det var hardt å komme ut i verden etter et døgn på "stedet der tiden står stille". Når det blir grønn mann må man gå over gaten. Man kan ikke se en episode av simpson og ta seg noen kopper kaffi først. Tilvenningen var hard, men jeg klarte det og kom meg i "jobb" i flyktningehjelpen. Hybel fikk jeg også, selvom et skap ikke dekker min definisjon av møblert. Etter to dager fikk jeg kommet meg på ikea og kjøpt en dyne og pute. Siden har jeg levd lykkelig.

Mer kommer snart. Jeg har tid til å blogge det neste året(hvis du skjønner hva jeg mener:).

Sanne løyner

2006-06-28T23:04:00.000+02:00

Makten i USA farer bare med løyner, mener Taalam Acey. I diktet True Lies, fremført med gøyale animasjoner og fet musikk, påstår han at USA gikk til krig mot Irak og Afghanistan for olje og for at de rike i USA skulle tjene mer penger. Dette står i sterk kontrast til Bush-administrasjonens egen begrunnelse for krigene. Det var langt edlere motiv, nemlig å hindre terroraksjoner ved å ta terroristene før de gjør noe dumt. I Europa ble landet utenrikspolitikk også begrunnet med at vi måtte være solidariske med irakere og afghanere, og at det gjør man best ved å fjerne de sittende styrene i landene. Dermed burde jo alle være for invasjonene. Vestlige mennesker blir trygge for terrorister samtidig som vi hjelper fattige arabere. Mange er likevel i mot krigene. Taalam Acey er tydligvis en av disse. Ser han ikke at verden har blitt mye tryggere etter USAs preventive krigføringer i Midtøsten?

Filmen er ganske kjekk å se på. Lim inn denne linken å se den du også: http://gnn.tv/videos/52/True_Lies

Nei takk

2006-06-26T21:36:00.000+02:00

I sommer jobber jeg i Posten. Jobben går ut på å levere brev og reklame i postkassene til folk. Man skulle kanskje tro at postmenn først og fremst leverte brev og pakker, men det er ikke sant. Vi leverer faktisk mer reklame enn vi leverer adressert post. Det er helt vanvittig. Tonn med forbrukspropaganda blir distribuert av posten i et omfang som ville ha gjort ethvert totalitært regime misunnelig. Jeg vil anslå at reklame utgjør ca. 2/3 av posten som blir brakt ut. Grunnen til at det ikke er mer, er at mange har festet klistremerker på postkassene sine som forteller at de ikke ønsker uadressert reklame.

Alle burde feste et sånt klistremerke på postkassen sin. Grunnene er mange. For det første slipper man å bli fortalt at man må kjøpe mange ting for å være lykkelig. Alle vet at de rike har det godt, så det er ingen grunn til å bli minnet på det hver gang man henter posten. For det andre er det en av de beste tingene man kan gjøre for miljøet. Mindre trær trengs å hogges ned, færre trykkerimaskiner må være i gang, færre biler kjører reklamen ut og det blir mindre avfall. I tillegg går det totale forbruket ned på andre ting også, ettersom reklame skaper kunstige behov. Men den tredje og viktigste grunnen til å feste et klistremerket på postkassen, er at jeg får mindre å gjøre på jobb. Hvis alle gjør det får jeg mer enn halvert arbeidsmengden min. Det hadde vært noe. På den negative siden ville det nok ført at mange postmenn blir sagt opp, men det gir jeg faen ettersom jeg drar på klassereise vekk fra proletariatet når sommerjobben er ferdig.

Hvis man ikke har et fancy klistremerke fra naturvernforbundet eller biltema, går det fint å bare skrive reklame suger på postkassen.

I Kabul er det trygt

2006-06-25T20:13:00.000+02:00

Hyklerisk av Putsj

2006-06-25T20:01:00.000+02:00

Putsj er et blad som gis ut av Natur og Ungdom

I Putsj nr. 3 kaller redaktør Ola Innsett EU-kommisjonens president hykler fordi han kjører rundt i en SUV samtidig som han vil bevisstgjøre EUs innbyggerne om global oppvarming. Ja det er hykleri. Omtrent like hyklerisk som å gi ut et blad om miljøvern finansiert av kull- og oljeindustrien.

For når Putsj på fjerde side skryter av at bladet er lagd av miljøvennlig hippokartong(?), kunne det i tillegg stått kull og olje. Det nevnes ikke før på de siste sidene av bladet. Der er nemlig der annonsene er plassert. En av annonsørene er Store Norske. Store Norske er et selskap som har tjent seg rike på å bidra til global oppvarming. Ifølge sin egen årsrapport produserte de i 2003 nesten 3 millioner tonn kull. I 2004 fikk de et hyggelig resultat på 217 millioner kroner. Noen av disse pengene bruker de altså på å støtte bladet Putsj. Store Norske er ingen grønn engel. Det er NU enig i. I et åpent brev til Bondevik 2-regjeringen skrev de: ”Hvis Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) får det som de vil blir det ikke satt noe tak på hvor mye kull som skal utvinnes hvert år fra den nye gruva i Svea.” Det samme selskapet er det altså som finansierer Putsj. ”Når vi likevel har solgt sjelen til djevelen kan vi vel likegodt ta den helt ut”. Noe slikt tenker nok Putsj-redaksjonen. For Store Norske er slett ikke de eneste miljøsynderne som støtter Putsj. Det gjør også Norsk Industri, en forening under organisasjonen for de rike og mektige, NHO. Norsk industri er interesseorganisasjonen til mange av de mest miljøskadelige bedriftene i Norge. Noen av sakene de kjemper for er full oljeboring i Barentshavet og for bygging av gasskraft. Med andre ord en naturlig fiende av NU. Det er også tydelig at Norsk Industri ikke liker oss miljøvernerne heller. På nettsidene deres kan man lese artikkelen ”Strippet miljøpåstander”, der de skriver ” Et sviende oppgjør med udokumenterte påstander om Barentshavet fra miljøforvirrede 16-åringer i kjetting”. Som en del av NHO er de også i mot alt av offentlige miljøreguleringer basert på det evige argumentet om at da svekkes konkurranseevnen. Men det stopper ikke med den annonsen. Faktisk er det vanskelig å finne annonsører som ikke er miljøsyndere. Cruiseskipsselskap og energiverk som legger våre siste fosser i rør, har også fått plass.

Derfor sitter vi igjen med det kjempeparadokset at Putsj tjener på at det blir hentet opp mer olje og kull, at tungindustrien får gjøre som den vil og på at cruisskipene pumper ut CO2 fra sine miljøfarlige aggregater. Hva var det du sa igjen Innsett? Hykleri?

Fordeling gir økt samlet lykke

2006-06-20T20:08:00.000+02:00

Den russisk-amerikanske psykologen, Abraham Maslow, mente at menneskers behov for mat er større enn menneskers behov for sikkerhet. Behovet for mat må også tilfredsstilles før behovet for sikkerhet oppstår hos mennesket. Mat er derfor et mer grunnleggende behov enn sikkerhet. Dette fremstilte Maslow som en pyramide der altså fysiske behov er nederst. Psykologen lagde også flere etasjer på behovspyramiden. Kontaktbehov, statusbehov og behov for selvrealisering, følger etter behovet for sikkerhet. Kontaktbehov tilfredsstiller man ved å knytte seg til felleskap, føle samhørighet og bli akseptert av omgivelsene, men dette behovet melder seg ikke hos mennesker før man har sikret sitt behov for sikkerhet.

Lykke kan defineres som det å tilfredsstille sine behov. Maslows behovspyramide kan dermed også brukes til å måle lykke. Dess høyere man befinner seg på pyramiden, dess lykkeligere er man. Dette blir imidlertid feil i enkelte tilfeller. Hvis man for eksempel sitter alene trygt i et fyr hele livet, vil man mest sannsynlig føle at man har et bunnivå av lykke. Det kan derfor være mer riktig å si at lykken måles på hvor høyt behov man har tilfredsstilt på hvert trinn i behovspyramiden. Lykken nullstilles altså når man begynner å tilfredsstille et nytt behov i behovspyramiden. Dette kan forklare hvorfor undersøkelser viser at folk i dritfattige land er like lykkelig som nordmenn. La oss likevel anta at lykken følger behovspyramiden proporsjonalt. For hvis ikke fungerer ikke ”fordeling gir økt samlet lykke”-teorien.

Så til poenget. Det er bare de to første stegene på behovspyramiden som det er direkte nødvendig med økonomiske verdier for å tilfredsstille. Man kan få seg venner uten å kjøpe de, man kan bli likt av de samme vennene uten å bestikke de og man realisere seg selv ved å hoppe over en stor elv. Det er gratis. Noen vil kanskje være uenig i disse påstandene. Man kan jo strengt tatt kjøpe seg venner, og man får status hvis man eier en Ferrari. La oss likevel prøve å godta den første påstanden.

Da vil et menneske ikke bli mer lykkelig av å ha flere penger enn det hun trenger for å kjøpe seg mat og et trygt sted å bo. En person som ikke har mat eller et trygt sted å bo, vil derimot få økt lykke hvis hun får mer penger. Gitt at den første personen av en eller annen grunn skulle ha mer penger enn det hun trenger. Hvis de pengene ble fordelt over på den andre personen slik at denne personene kunne kjøpe seg mat og hus, vil lykken til de to personene samlet bli høyere enn før fordelingen. Det skyldes at den rike personen ikke blir mindre lykkelig, mens den andre personen blir lykkeligere. I stor skala endrer ikke prinsippet seg. Hvis de 10 % rikeste i verden mister pengene sine utenom det de trenger til mat og sikkerhet, og folk som sulter og er utrygge får dem, vil verdens samlete lykke øke.

Som belyst i tidligere avsnitt, er det diskutabelt om ikke penger også er nødvendig for å tilfredsstille statusbehov og behov for selvrealisering. Motesko gjør noen glad, og å kjøpe en fotballklubb gjør andre glad. Men den totale lykken vil likevel stige ved å fordele pengene bedre. Det skyldes at man får mer lykke per krone ved å bruke de på mat, enn man gjør på biler. Schumacher blir sikkert glad for en tiende bil, men ikke like glad som ti tusen afrikanere som kunne blitt mett for samme summen. Man får altså mer lykke for pengene ved å fordele. Det er den mest kostnadseffektive måten å øke verdens beholdning av lykke.

Gjør verden mer lykkelig. Fordel ressursene.

Streikebryter Bernander

2006-06-07T16:58:00.000+02:00

NRK-journalistene streiker, men det er ikke lett å legge merke til det. Grunnen til det heter John G. Bernander. Den tidligere stortingsrepresentanten for høyre sender nemlig eksternt produsert stoff og repriser, slik at seerne og lytterne skal merke minst mulig til streiken i kanalen. På denne måten tar han aktivt side i arbeidskonflikten og gjør alt i sin makt for å gjøre streiken minst virkningsfull. Det er for så vidt ikke noe rart. Fyren er per definisjon arbeidsgiver(eller kjøper om du vil). Likevel. Bernander. Du er en jævla streikebryter.

Da Bernander ble utnevnt som NRK-sjef skulle det være slutten på at man måtte ha partiboken i orden for å bli utnevnt til viktige statlige jobber. Det kan diskuteres om dette var så lurt når man ser på NRK-sjefen i dag. Frimureren og den tideligere næringslivstoppen har nemlig gjort en hel del dårlige ting. For eksempel sparket han programlederen Petter Nome, på grunn av hans engasjement mot krigen i Afghanistan. Det må nemlig være en politisk nøytral person som er programleder i et politisk program. Så kan det diskuteres om sommeråpent er et politisk program, eller om noen ville ha husket hans antikrigssympatier om sommeren(dette skjedde om vinteren). En nyttig disiplinering av politisk engasjerte journalister var det i alle fall av Bernander.

Tidligere i år var han også ute for å beskytte det bestående. Denne gangen var det Erling Borgens dokumentar, ”Et lite stykke Norge”, som Bernander nektet å vise. NRK-sjefen prøvde å argumentere med at det var journalistiske grunner til at filmen ble vraket, ikke politiske. Selvfølgelig var dette bare tull. Filmen ble vist på tv2 og var rimelig underholdene. Ikke så gøy som Ringenes Herre, men mye gøyere enn vanlig ”Faktor”-kvalitet. Den var heller ikke så politisk ensidig som Bernander påsto. Det var for eksempel ingenting i forhold til å høre på Letherman introduserer stjerner som har noe å selge i to timer.

Kanskje Bernander er en flink journalistisk? Jeg har hørt enkelte mene det. Politisk derimot er det ingen tvil. Fyren er en høyreidiot og det plager at han skal være sjef for et statseid kringkastningsselskap. Mange hadde forventninger om en bedre NRK-sjef da den nyliberale klassesvikeren Einar Førde tok kvelden, men i forhold til Bernander er selv Førde en grepa kar.

Ingen rød vår uten vårleir

2006-05-20T22:18:00.000+02:00

Jesus og farens hans er til stor irritasjon for alle friske mennesker i Norge. Men en ting skal de ha. Vi har fått jævlig mange fridager takket være dem. Om to uker er det pinsehelg og da får vi fri av prestestyret i den norske stat for å feire at Jesus døde(eller noe i den dur). Er du en høytflygende idealist bruker du kanskje dagen til et kirkebesøk. Hvis ikke, bli med på revolusjonær vårleir og lær om det som skjer før døden.

Bergen Rød Ungdom arrangere altså leir på askøy. Det blir drifett. Har du sett Gymnsallærer Pedersen vet du hva det går i. Det er våpentrening og mye ubeskyttet sex. Eg kommer, Liv Gulbrandsen kommer og du bør komme. Pinsehelgen. 2-5 juni. Askøy. 250kr. Skriv til bergen@sosialisme.no og meld deg på.

Marknadsliberalisme med menneskeleg ansikt

2006-05-13T15:17:00.000+02:00

Vi skal prate mindre om milliardar og meir om menneske, seier Erna Solberg til stor applaus på Høgres landsmøte. Høgre analyserer dermed at årsaka til partiet sin dårlege oppslutnad skuldast korleis dei formidlar politikken sin, og ikkje sjølve politikken.

Det er ein analyse eg støttar. Ikkje det at det ikkje er noko gale med politikken til Høgre. For det er det for all del. Dei vil svekke vanlige folks rettigheitar i arbeidslivet og fjerne velferdsordningar til folk som verkeleg trenger dei. Men eg trur ikkje det er derfor partiet slit på meiningsmålingane. Partiet har jo alltid meint dette, og eit parti som går endå lengre er blitt Noregs største parti.

Tapet til partiet Høgre skuldast nok heller at dei ikkje er flinke nok til å selje partiet, slik som landsmøtet deira også trur. Borgarleg demokrati liknar eigentlig veldig mykje på tv-programmet Gullfisken. Ein konkurranse på kven som er best å reklamere for seg. Det overraskar ikkje meg om høgre plutseleg doblar oppslutnaden sin etter at dei begynner å snakke om menneske og ikkje pengar. Det virker veldig tilfeldig, og forskjellen mellom partia er ikkje anna enn farge og leiar. AP, Venstre, Høgre, Krf. Dei meiner jo i det store og heile nesten det same. Men i Noreg er det ikkje spesielt gale i forhold til andre land. I Storbritannia vil dei konservative mest sannsynlig vinne neste val. Og årsaka kjem ikkje til å vere at Blair brukte haugevis med skattepengar på å bombe fattige arabarar eller at folk meinar at marknaden styrer best aleine. Nei årsaka er at dei konservative har fått ein leiar som syklar. (Det hjelper dessutan ikkje miljøet fordi sekretæren køyrer i bil bak med alle sakspapira hans.) Og det skuldast at nokon ministare frå Labour har pult sekretæren og snytt på skatten. Val er blitt berre ein konkurranse om kven som er penast, pratar best og har dei finaste valplakatane. Politikk handlar ikkje om politikk.

Som sosialist burde eg forklart høgres nedgang med ein endring i produksjonsforholda eller noko slikt. Men det klarer eg ikkje, og eg orkar ikkje prøve å klare det heller. Derfor støtter høgres landsmøte når dei seier at det ikkje er marknadsliberalismen det er noko gale med, men at partiet ikkje viser det med menneskeleg ansikt.

Nye tider for nytid

2006-05-04T20:57:00.000+02:00

Det er ikkje berre fordi det leggjar opp til å bruke Noregs mest brukte ordspill eg skriver om nytid. Eg syns faktisk magasinet har blitt veldig bra.

Eg kjøpte det nyast nummeret på Rema 1000. Det sto fint plassert i hylla ved sida av BA og Se og Hør. Berre dette er neste grunn nok til å seie at det var bra at Damm kjøpte opp den tidligare avisa. Frå å vere ein vekeavis som kun spesielt interesserte visste om, har nytid – med pengar frå Damm – blitt magasin som blir seld i dei fleste butikkar. Eg trur det var Freud som meinte at ein blei litt betre i hovudet viss ein hadde det rent og pent rundt seg. Når eg leser nytid følast det riktig. Nye nytid er nemlig i eit hendig lite magasinformat med glansa papir og mange store bilete. Alt i farger. Det er mye kjekkare å lese eit slikt blad enn å karre seg gjennom avispapir utan farger. Sjølvsagt er det innhaldet det viktigaste, men det er litt viktig å få med at det nye magasinet ser rålekkert ut.

Magasinet startar med ein politisk teikning og leiarartikkel. I leiarartikkelen kritiserar den nye redaktøren Martine Aurdal Justisministeren for å vere treg med å besøkje trandum utlendingsinternat. Der blir asylsøkarar dårleg behandla. Vidare i magasinet blir lesaren presentert litt meir smått og godt om klassekamp rundt om i verden og om kva gale USA har gjort i det siste. Det er også spedd litt på med kommentarartiklar der Aslak Nores om forsvarsminister Strøm-Erichsen er spesielt god.

Fortsetter ein å bla, kjem ein til hovuddelen som heiter perspektiv. Her er det svært gode artiklar om Hamas og Osama Bin Laden. Hamas´ driver sommeleirar i Palestina og vi får følgje med dei unge gutane gjennom leiren. Det er herleg å kunne lese eit litt meir balansert bilde av organisasjonen, enn det ein får gjennom VG, USA og Støre. Det same gjelder artikkelen om Osama Bin Laden. For viss du trudde at han kun var ond tvers igjennom, tek du feil. Ein tale av han er oversatt, og når ein leser hele virke Osama som meir fornuftig enn Bush, ja omtrent like fornuftig som Jonas Gahr Støre. Dei færraste av artiklane er ikkje skriven av nytid journalistar, men freelancere, så det er kanskje feil og gje nytid skryt for desse artiklane. Men det er dei som har funnet dei då, det skal dei ha.

Neste del av magasinet heter orientering, og er debatt og kronikkdelen av bladet. Eg syns ikkje innlegga var så veldig interessante, men det varierer nok litt frå gong til gong. Under denne delen av bladet trykker dei også eit gammalt innlegg frå den gong avisa heit orientering. Dei er verkleg interessante. I denne utgåva var det Helge Krogh som dissa USA. Vidare i bladet kjem ein del som heiter nye tider og gaid. Kjekt det her også.

Men det spørs kor lenge Damm kjem til å gidde å subsidiere dette bladet. For aldri i verden om det er lønnsamt. Bladet er på 60 sider og kostar berre 29 kroner. Det er nesten ingen annonser i bladet, og dei som er er berre snille som knapt kan ha kostet mykje. For eksempel har nedlagte kommunistisk studieforbund ein annonse for sin nedlagte avis Den røde arbeideren.

Redaktør i klassekampen Bjørgulv Braanen skreiv at han syns Memo var betre enn nytid. Eg er ofte ueing med Braanen, men sjeldan så mykje. Nytid er eit skikkleg magasin, mens memo er kun noko nyrasistisk tull som slenger dritt om kommunister. Rett nok har eg kun lest memo ein gong på biblioteket, men likevel. Nytid derimot er skikklig underholdene og interessant, og bør lesast av alle. Det er ikkje blitt systemlojale berre fordi dei er kjøpt opp av Damm.

Ein gal kamerat

2006-05-04T19:19:00.000+02:00

Eg har ein kamerat. Han er gal. Om ikkje gal, så sprø, dum eller uvitande. Kvifor skal eg forklare no. Meg og kameraten min var i Berlin førre uke. Der preika han meg høl i hovudet om kor fantastisk billig det er i Tyskland og kor vanvittig dyrt det er i Noreg. Eg var naturleg nok ueinig og sa at han måtte sjå det i forhold til inntekt. Vanlege folk i Tyskland tener langt dårlegare enn i Noreg. ”Sant det”, sa kameraten min, ”men vi kunne ha vore mykje rikare i Noreg viss ikkje vi hadde hatt så høge skattar og avgifter”.

Og slik fortsette diskusjonen heile veka. Ver gong vi såg ein fin bil køyre forbi klaga han over kor vanvittig dyr den bilen er i Noreg. Ver gong vi kjøpte noko på supermarknaden det same. Han meiner at det er sånne som meg som har skulda. Disse kommunistane som styrer Noreg. Valla, Halvorsen og Stian. Då prøvde eg meg på å sei at RV var i mot avgiftar. I alle fall avgifter som er til for å skaffe staten pengar. ”Så du vil ha ned avgiftene på biler?”, spurte han meg. Eg måtte svare nei. Biler forurensar, og derfor må vi gjere det dyrare slik at færre køyrer bil. Då sa han at det ikkje var nokon vits i at vi i Noreg skulle slutta å køyre bil når alle andre i verda gjer det. Men det blir ein annen diskusjon.

Skattar og avgifter engasjerer tydelegvis nordmenn. Vår delegasjon nordmenn diskuterte det i tide og utide i Berlin. Det var ikkje berre avgiftene dei ville ha ned, også skatten. For ”kvifor skal staten ta pengane som folk har jobba og strevd for?”. Eit argument for at staten skal ”stele” pengane til folk er at veier, sjukehus og militært forsvar ikkje er gratis. Min kamerat og mine kameratar til høgre var einige i dette, men syns ikkje vi burde betale så vanvittig mykje skatt. Mesteparten går jo til å byggje totalt unødvendige rådhus i Nord-Noreg. Eg prøvde å seie at det var no vi som hadde velt politikarane som disponerte pengane vi betaler inn, men eg innså at det eigentlig ikkje var eit argument. Her var eg faktisk litt einige med kameratane mine. Eg forstår at det kan virke som at staten tar pengane, når vanlige folk ikkje føler at dei har noe innverknad på korleis pengane blir brukt. Det problemet trur eg ville blitt løyst i eit litt meir aktivt folkestyre. Då kan folk sjå kva pengane blir brukt til, fordi dei sjølv er med å fordele dei. Fordi ein kvar oppegåande person må vere einig i at det i dag er større behov for pengar i det offentlige, enn hos privatpersonar. Dei fleste har datamaskinar og gode kontorstolar heime, men det fins det lite av i skulen sjølv om elevar bruker langt meir tid på skulen enn heime. Eller sjå på husa til folk i forhold til ungdomsklubbar(dei som ikkje allereie er nedlagt). Altså er det mykje større behov for meir pengar til offentlig fellestenester, enn til privatpersonar. Når min kamerat likevel vil ha lågare skattar må det då skyldast at han vil ha færre og dårligare fellestenester eller at han ikkje innsjår at behovet er større innan det offentlige. Eg trur det siste, og kanskje det skyldast at han sjeldan har hatt bruk for offentleg hjelp.

Men det var eigentleg ikkje dette eg skulle skrive om. Kameraten min ville ikkje vere gal berre fordi han vil ha lågare skattar. Eg syns han er gal fordi han vil ha meir pengar. Han vil ha betre bil og fleire og betre kleder. Eg syns det er rart fordi sett i historisk og internasjonalt forhold er han så vanvittig rik allereie. Han har fleire kleder og betre bil enn dei aller fleste som lever og har levd på jorda. Når han likevel syter og vil ha meir, begynner eg og undre om ein nokon gong får nok. Kjem menneske ein gong til å si at: ”nei no har eg alt eg trenger”. I Berlin spiste vi oss mette på kjøtt på restaurant kvar einaste kveld, og vi kjøpte oss eit par nye klede kvar dag. Fleirtalet på jorda ville ha meint at dette er alt ein kan ønske seg. At no har ein alt materielt. Men ikkje før ein får det sjølv. Då vil ein ha meir.

Kva blir det neste. Får vi ein maskin som skal hjelpe oss med å puste fordi det er så slitsamt å gjere det sjølv. Er ikkje det den naturlege progresjonen når med i dag krev at alle skal få ha kvar sin to tonn tunge maskin som skal køyre oss heilt dit vi skal? På fine motorvegar.

Berlin

2006-05-04T17:02:00.000+02:00

Eg har vore i Berlin på klassetur førre veke. Det var kjekt, sjølv om eg måtte ”shoppe” litt meir enn eg strengt tatt synast er morosamt. Men og gjorde også mye kjekt. Det suverent mest gøye var besøket i Treptow Park. Det er ein stor park i Aust-Berlin, med ein liten del som er forbeholdt hylling av sovjet. Den delen av parken vart bygga av tyskarane som ein krigserstatning til sovjet etter krigen. Etter ein fin bue(likna litt på stadstporten eigentlig), kjem ein inn til to gigantiske faner hogd i stein. Dei skulle sikkert ha vore raude, men no ser dei meir brune ut. Ein forstå uansett kva dei symboliserer på grunn av to sovjetsymbol i toppen av fanene. Viss ein går mellom fanene, ser ein ein gigantisk statue av ein russisk soldat som knuser hakekorset med eit sverd. For å ytterlig vise kven som er dei gode, held han eit lite barn beskyttande i den andre armen. På sidene av parken er det fleire steintavler med motiv frå krigen. På kanten av tavlene er det stalin-sitater. På grunn av min dårlige tysk og russisk, veit eg ikkje kva dei tydar, men eg antar at det står noko om kor flinke den røde armeen var. For parken er ein hyllest til den røde arme, ikkje stalin og egentlig ikkje så mykje sovjet. Det er inga statue av Stalin, og bra er det for viss dei hadde bygd ein av han ville parken neppe ha fått eksistere så lenge.

Eg var også i aust Berlin. Det var kjekt der. Mange store, stygge, firkantete bygningar. Sikkert praktisk, men dei så jo verklig ikkje ut. Det var også veldig mykje graffiti i aust. Vi tok s-bahn(tog som køyrer over bakken) til Aust-Berlin ein dag, og det var graffiti langs linja omtrent heile vegen. I vest var det nesten inga graffiti. Enten er dei mykje strengare mot taggare i vest, eller så kanskje er folk det så nøgd med kapitalismen at dei ikkje treng å uttrykkje seg i ulovlege former. Det var fleire skilar enn graffiti mellom aust og vest. I vest var dei fine handlegatane og mykje reklame, mens i aust var det ikkje like fint for rike shoppingturistar. Det var mykje reklame der også, enda meir enn i vest kanskje. Men her var det mest store, synlige plakatar, mens i vest var det meir regulert. Det er ikkje så nøye med Aust-Berlinare.

Men aust var ikkje så fett eigentlig. Dei berømte måndagsdemonstrasjonane mønstra ikkje fleir enn rus 1.mai frukost, og det var heller ikkje så mange fattige folk. Eller som så fattige ut, for fattige folk er det nok av i Berlin. Det var heller ikkje særlig mykje igjen frå tida under sovjet. For eksempel var det umogleg å finne eit gratis toalett i byen. Det irriterte meg grenselaust. Å kunne gå på do gratis burde vere ein menneskerett. Men vinen var billig, det skal dei ha. Eg kjøpte tre flasker vin for 6.70.

Alt i alt var det kjekt i Berlin. Konsentrasjonsleiren i saxenhausen gjorde ikkje like stort inntrykk som forventa og eg blei tvinga til å gå fleire timar i shopping. I tilleg måtte eg høyre kvart femte minutt kor fantastisk billig det e i tyskland, og at i det der helvetes kommunistiske Noreg er skattane og avgiftene alt for høge. Likevel var det altså kjekt. Berlin er ein by ein bør dra til ein gong. Om ein har råd då.

Uverdige forhold på byens beste gymnas

2006-04-20T22:56:00.000+02:00

Bergen Handelsgymnasium er en tradisjonsrik skole. Den er 101 år gammel og har utdannet noen av landets glupeste hoder. Kaffekongen Friele og sanglerken Sissel Kyrkjebø er de fremste eksemplene. BHG var for to år siden demonstrasjonsskole. Som den eneste videregående skolen i Hordaland ble den utpekt til å være en demonstrasjon i hvordan gode skoler skal være. Hele landet så og ser opp til BHG, skolen der er mulig. Skolen har landets beste utdannete lærere, alternative læringsmetoder og eksamensformer og gruppearbeid som skaper oppsikt langt utover landets grenser. Vi har hatt offisielle besøk fra Italia, Japan og Nord-Korea(!), for å nevne noen.

Men Alternativet kan avsløre at hverdagen på BHG ikke er så rosenrød som fasaden gir inntrykk av. I et tilfeldig klasserom satt det 30 elever. Rommet var 40 kvadratmeter og luftkvaliteten dertil. Det var naturlig nok ikke plass eller pulter til alle eleven. Noen satt på gulvet mens andre måtte stå. Alternativet smuglet et kamera inn, og for første gang kan disse påstandene faktisk dokumenteres.

Men det er ikke bare det fysiske miljøet som skranter. Alt snakket om alternative læringsmetoder viste seg å ikke være mer enn det. Snakk. For som bildet under viser, så er praksis noe helt annet. Undervisningsmetoden er nøyaktig lik som den var for hundre år siden. Læreren er sjefen, elevene sitter lydig og adlyder Hans ordre.

Dette viser at elevkampen må styrkes. Flere og bedre organiserte aktivister er et must for at fremtidige elever skal få en human skolegang.

Palestina

2006-04-12T20:19:00.000+02:00

Støre holder fortsatt tilbake penger til de palestinske selvstyremyndighetene. Det er trist. Men på den gode siden inspirerte det meg til å debutere som diktforfatter.

Ei jente gret i palestina

ei jente gret i palestina
støre et mandarinar
ho er sjuk, ho er svak
han er flink, han er tydeleg
sjukehuset er stengd, dei har ikkje pengar
ministeren held dei igjen, men han fengar
ei jente er død i palestina
støre et mandarinar
ho er ond, ei terrorist
han er god, ein maskinist
kun ein maskinist
på skuten til det gode

Alternativet oppdateres

2006-04-10T22:18:00.000+02:00

På grunn av manglende tilbakemelding har jeg ikke oppdatert bloggen i det siste. Jeg vet at det ikke er mange som gidder å lese blogger(gleden ligger i å skrive de), men det føltes litt dårlig når det aldri var noen som skrev en kommentar.

Heldigvis var det mange som skrev kommentarer til bloggen min likevel. De var ikke synlig før nå, fordi jeg hadde trykket på en feil knapp på blogginstillingen. Jeg er nemlig ikke særlig god i engelsk, og blogger.com er kun på engelsk. Men Skutt hjort er død, og fra nå av skal jeg begynne å oppdatere bloggen igjen.

Stian, Lenin og Dagbladet(på nynorsk) jubler over at mange hadde kommentert alternativet likevel.

Drittmilitæret!

2006-03-22T16:09:00.000+01:00

Som den samfunnsbeviste borgeren jeg er, var jeg en av dem som møtte opp til sesjon. I dag fikk jeg takken. Jeg skal slite for rusk og ingenting i 13 måneder i Moss! Helvete satan. Det verste er at jenter og alle gutter som ikke blir innkalt slipper. Det er så blodig urettferdig. Jeg blir rasende. Jeg har virkelig bedre ting å gjøre enn å passe problembarn i Moss! Faen.

Oslo

2006-03-20T15:37:00.000+01:00

Oslo er bilenes og pengenes by. Mennesker bør holde seg unna.

Jeg trosset likevel mine egne fordommer og tilbrakte hele forrige uke i Oslo. Det var en blandet opplevelse. Oslo-S ser ut som et kjøpesenter, og det er delvis et. Tar man til høyre er det to broer å velge mellom. Den ene går til bussterminalen og den andre går til Oslo City, enda et kjøpesenter. Broene er for trange til alle folkene som går på de. Hvis man ser ned forstår man hvorfor folk må gå på trange broer. Bakken tilhører bilene. I Oslo er det bilene som har førsterett og menneskene må presse seg over broer for ikke å forstyrre biltrafikken. Noen vil kanskje påstå at passasjerene som ankommer Oslo-S nærmest blir tvunget til å gå inn i et kjøpesenter. Jeg er en av de. Riktignok kan man gå ut hovedinngangen og ut til trafikkanten, men mange vil kjøpe seg en brus etter en lang reise og går derfor bort til rimi-butikken. Når man kommer ut av Rimi ser broene ut som den eneste utveien. Det er betenkelig at uskyldige mennesker blir ført direkte inn i kjøpesenterhelvete etter at de har reist med tog.

Men hvis man omsider klarer å kjempe seg ut i fri luft, betyr ikke det nødvendigvis noen stor forbedring. Fortauene er fulle av snø og is slik at man kun kan gå en i bredden. Dessuten faller det ned livsfarlige istapper med jevne mellomrom. Sikten er ikke mer enn et par meter fordi luften er full av eksos og dritt. Bygningene ser mildt sagt jævlig ut. Det er firkantete skyskrapere og lave, skitne glasshus. Hver for seg ser de stygge ut, men det er sammen at det ser virkelig stygt ut. Det er ingen plan, ingen stil og ingen orden. I Oslo har markedskreftene fått herje fritt og det ser man tydelig.

Grunnen til at jeg var i Oslo var elevtinget 2006. Dette er landsmøte til elevorganisasjonen, fagforeningen til 400 000 elever i den videregående skolen. EO har rykte på seg for å være styrt av røde radikalere. Den myten kan jeg imidlertid avkrefte. Elevorganisasjonen er dønn konservativ og kjedelig. Fortsatt har de snev av sin sosialdemokratiske fortidd i sin politikk, men det går til høyre, altså helvete, med hele organisasjonen.

Men det bor en del kjekke folk i Oslo. Det skal de ha. Utenom det er det ingen grunn til å dra til den skitne og gudsforlatte byen.

Stian - Pokemonmester!

2006-03-05T22:20:00.000+01:00

Idag klarte jeg endelig å fullføre pokedexen. Det har kostet blod, svette og tårer å fange alle 251 pokemonene, men nå har jeg altså endelig klart det. Jeg har aldri møtt noen andre som har vært i nærheten av å fange så mange som meg. Jeg vil derfor utrope meg selv som Pokemonmester. Det er en tittel jeg synes jeg har gjort meg fortjent til. På bare 3-400 timer har jeg klart å fange hver eneste lille pokemon. På den annen side er det litt skremmende å tenke på hva annet jeg kunne ha utrettet hvis jeg brukte tiden min på noe annet. Men glem det nå, jeg må nyte øyeblikket.

Riktignok var det på Pokemon Gold jeg klarte det. Spillet kom ut 2001, så jeg har hatt god til på meg. Etter det har Pokemon Ruby og Sapphire kommet ut og på dem finnes det 351 pokemoner. Det får bli neste utfordring å fange alle dem.

Odda

2006-03-02T13:40:00.000+01:00

Eg besøkte Odda for nokre veker sia. Anledninga var årsmøte i Hordaland RV. Det var første gong eg har vore i byen. Eg har køyrd igjennom ho før, men det er ikkje det same. For å sjå det vakre i Odda må ein stogga minst ein time. Først då forstår ein at Odda er ein av de vakraste stedane på jorda. Dei gamle nedlagte fabrikkane er eit trist syn, men med dei høge fjella i bakgrunnen blir det vakkert. Fjorden som sluttar i Odda er ikkje raud lengre, men naturleg blank og grøn. Det er vanskelig å sjå at Odda ein gong var den mest forureina plassen i Noreg. Under besøket mitt der var eg også i Tyssedal. Eg fekk sjå den gamle, men nyrestaurerte kraftstasjonen, og eg fekk kaffi i statskrafts nye konferanselokalar.

No skal dei byggje ein bru over fjorden. Hardangerbrua skal ho heite. Det kjem ikkje til å bli eit vakkert syn. Dei skal bygge verdas lengste hengebru. På årsmøte vedtok vi ein uttalelse om brua. Vi vil ikkje ha den dyre brua, vi vil heller ha sikre og gode veger. SV er også imot brua, men dei stemte for ho i stortinget. Dette sviket belyste vi, og no er sosialdemokratane forbanna. I klassekampen skriv dei fleire innlegg om at dei ikkje hadde noe val. Dei har sikkert rett i det. Det meste blir styrt av Jens og Arbeidarpartiet. Regjeringsdeltakinga kjem til å bli SVs død. Eg gler meg allereie til neste valkamp. Då skal SVere sei alt det fine dei har gjort i regjering, akkurat som alle andre regjeringsparti gjer. Men viss dei gjer så mykje bra trenger dei ikkje å fortelje det til folk. Då ville vi ha merka det sjølv. SV har ikkje klart å endre nokon ting, og derfor må dei prøve å overtyde veljarane med ord, i staden for handling.

Aldri mer buss!

2006-02-24T12:30:00.000+01:00

I dag har jeg fri fra skolen. Dagen hadde jeg planlagt å bruke til å stå på ski på voss. Da jeg våknet i morges var det skyfri himmel og solen tittet så vidt opp. Alt lå til rette for en perfekt dag på fjellet. De fleste skulle på jobb og skole, så jeg hadde nærmest hatt løypen for meg selv. Jeg trasket opp til busstoppet. Etter å ha ventet en stund begynte jeg å frykte det verste. Jeg sto der en halvtime til, men nei. Den jævla bussen kom ikke. Klokken gikk, og jeg forsto at jeg ikke kom til å rekke toget. Helvete. Faens fittesatan av en buss. De kan jo faen ikke forvente at folk skal gidde å ta bussen når den aldri kommer til rett tid. Solen sto opp, og det var tydelig at dette var en perfekt dag å stå på ski. Men jeg var altså ikke på fjellet. På grunn av en helvetes buss. Mens jeg bannet og lovte hevn, trasket jeg hjemover fra busstoppet. Da jeg kom frem til døren kom jeg på at jeg ikke hadde tatt med nøkkel. Faen. Det var ikke nok å drepe bussjåføren, han skulle pines til døde. Så i bitende kulde gikk jeg de tre kilometerne bort til skolen til min bror, der jeg kunne få låne hans nøkkel. Men der var det fullt av unger kledd ut som alt mulig piss. De hadde et jævla karneval. Jeg måtte trenge meg igjennom et hav av ekle unger, før jeg endelig fant min bror. Så fikk jeg nøkkelen og måtte gå de tre kilometerne hjem igjen. Da var klokken blitt ti. Jeg sto opp klokken syv. Det betyr at jeg hadde brukt tre timer på absolutt ingen ting. Og alt var på grunn av den helvetes bussen. Faen i helvete. Aldri mer buss. Du kan ikke stole på noen andre enn deg selv og din egen bil. Det gjør i alle fall ikke jeg. Kun homser kjører kollektivt.

Nynorsk

2006-01-24T18:56:00.000+01:00

Nokon seier at eg ikkje er god til å skrive nynorsk. Eg er ueinig. Landsnittet i sidemål ligg på 3,2, og fleirtalet av elevane i Noreg har nynorsk som sidemål. Eg fekk derimot fire i terminkarakter i sidemål, og eg er derfor over middels god i nynorsk. Så då skulle det vere klart.

Mange norske elevar meiner nynorsk syg. Eg er litt einig. Nynorsk syg, men det gjer bokmål, fransk, tysk og engelsk også. Det er ikkje morosamt å lære nye språk på ungdomsskulen. Viss vi hadde begynt å skrive nynorsk tidlegare trur eg ikkje det hadde vore same motstanden. Det forklarer kvifor elevar med nynorsk som hovudmål frå barneskulen ikkje er like mot nynorsk som oss andre.

Prinsipielt syns eg at vi burde skrive nynorsk. Årsaka er at nynorsk er basert på vanlige nordmenns talemål, og målforma er derfor demokratisk bygd opp. Det same kan ikkje seiast om bokmål. Bokmål stammer frå dansk, og var seinare omforma av overklassen i Noreg. Naturleg nok ble også språket likt korleis overklassen snakka. Eg syns at vi bør ha eit skriftspråk som representerer korleis fleirtalet snakkar, og eg er derfor for nynorsk. Kvifor skal det språket dei rike snakkar definerast som fint uansett?

Men no har det seg slik at mange er ueinig i at nynorsk representerer kva fleirtalet snakkar. Eg meiner for eksempel at bokmål er meir likt mitt daglige talemål enn kva nynorsk er. Årsaka er sikkert at språket mitt har blitt forma av dei som har makta, men det er for seint no. Eg synes derfor at bokmål er den beste målforma. Det gjer eg sjølv om eg prinsipielt er for den demokratiske målforma nynorsk. På Ivar Aasen sin tid samsvarte sikkert nynorsk med fleirtalet sitt talemål, men i det gjer det ikkje for mitt tilfelle i dag, og ikkje for fleirtalet sitt heller trur eg.

Trotskisme

2006-01-22T15:14:00.000+01:00

På mandag var jeg på møte med mange trotskister. Det virket egentlig som om de mente mye fornuftig. Trotskistene er "internasjonalister" og vil ha "internasjonalisme", som de setter i motsetning til nasjonalister og nasjonalisme. Mens vi andre mener at nasjonalisme kan være bra, er de kompromissløs på at nasjonalisme er noe herk som svekker klassekampen. Kritikken mot trotskistene går på bl.a. at de underprioriterer nasjonale saker som f.eks. Norges nei til EU.

Nasjonalisme er kanskje en sterkere følelse i mennesket enn mange tror. Arbeiderbevegelsen før første verdenskrig var sterk, og godt organisert i den internasjonale komitern. Likevel støttet de nasjonale fagbevegelsene opp under sine lands opprustningspolitikk når krigen nærmet seg. Det tyske kommunistpartiet hadde over en million medlemmer, men klarte ikke å stoppe krigslysten. Det virker uforklarlig hvordan ungdommer kan skyte og drepe andre ungdommer selv om de hadde det aller meste til felles. Under første verdenskrig kunne de heller ikke umenneskliggjøre drapene med avansert våpenteknologi. De så, hørte og følte de andre soldatene, men likevel fortsatte de å slåss. Hvis ikke det hadde vært for sterk nasjonalisme hadde folk aldri gått med på den langevarige krigen. Men hva med Norge idag? Hvis en stat hadde yppet med Norge vil vi mest sannsynlig støttet krig mot den statens innbyggere.

USA bruker bevist nasjonalisme for å mobilisere til sine kriger. Eliten i landet klarer å lure resten av landets innbyggere til å tror at de har samme interesser, og at amerikanerne har samme interesse av en krig som den herskende klassen i landet. Det er enkelt å ta USA for å være nasjonalistisk. Men hva hvis andre land ville gå til krig mot USA? Ville det ikke være rimelig enkelt å overbevise folk om at en krig mot staten USA er en krig mot amerikanere?

Usaklig fra Unge Høyre

2006-01-15T16:57:00.000+01:00

Innlegget ble trykket i Bergens Tidende 18/1

Eivind Nævdal-Bolstad og Peter Christian Frølich innrømmer i BT 14/1 at de ikke har noen saklige argumenter mot boikott av Israel. Som høyresiden har god tradisjon for, går de derfor på person framfor sak. Fullt forstålig ettersom de åpenbart vil tape på en saklig debatt.

For selv om Unge Høyre gjerne vil mimre om McCarthyismens glansdager, har ikke dette noe med saken å gjøre. Saken handler om at 50 % av det palestinske folk lever i dyp fattigdom. Det handler om at palestinere blir psykologisk terrorisert av smell fra kanonene og brøl fra jagerflyene til Israel, natt etter natt. Sykebiler med fødende kvinner blir stoppet på vei til sykehuset fordi 18 år gamle israelske soldater vil demonstrere sin makt. Mennesker blir brutalt kastet ut av sine hjem fordi de tilfeldigvis står i veien for Israels Apartheidmur. Fredlige palestinske demonstranter blir møtt med skarpe skudd fra Israelsk militære. Dette er terrorisme av verste sort, og den blir utført av staten Israel. Forhandlingslinjen har vært prøvd i 50 år, men Israels brudd på menneskerettighetene har bare økt. Israel er verdensmester i brudd på FN-resolusjoner, og de har gjort det klart at de ikke hører kritikk enten den kommer fra FN eller menneskerettighetsdomstolen i Haag. Forhandlingslinjen er prøvd ut. Nå er det på tide med handling.

Boikott Israel!

2006-01-08T20:42:00.000+01:00

Innlegget ble trykket i Bergens Tidene 12/1

I debattinnlegget ”Havenu shalom aleichem!”(BT 7/1), viser Unge Høyre at de nok engang støtter Israels okkupasjon av det terroriserte og lutfattige palestinske folk. Samtidig latterliggjør de SVs og Halvorsens legetime kampanje for boikott av israelske varer. Det er ingen overraskelse at Unge-Høyre er en bremsekloss i kampen for menneskerettigheter. Langt verre er det at det offisielle Norge ikke støtter boikotten.

Boikott er ikke alltid en nyttig aksjonsform. Å boikotte Iran ville f.eks. ha liten virkning ettersom landet har liten handel med Norge og allerede er klar over hva vi mener om styret i deres. Israel derimot, er svært sårbart overfor en boikott fordi landet har stor utenrikshandel og er lite selvforsynt. Effektiv boikott av Israel vil dermed få kraftige økonomiske konsekvenser. Landets krigsmaskin vil stanse opp og samtidig vil folk vil presse på for å få endringer. En boikott vil dessuten gi Israel signal om at Norge ikke støtter okkupasjonen av palestinerne. Det er nødvendig ettersom vår feige utenriksminister danser etter sionistenes pipe.

Oppløsningen av apartheid i Sør-Afrika viser at boikott nytter. Det er en konflikt som også på andre måter er en parallell til palestinernes situasjon. Palestinerne blir sperret inne på små områder og i flyktningleirer. De blir stoppet, ransaket og terrorisert av Israelsk militæret når de beveger seg til og fra jobb. Lønnen, velstanden og levealderen er betydelig lavere for palestinere, og de får kun lov til å ta visse typer arbeid. Situasjonen for palestinerne i Midtøsten er minst like dårlig som for den svarte befolkningen i Sør-Afrika under apartheidstyret. Dette kan bekreftes av blant andre Mandela. Apartheidstyret ble oppløst etter internasjonal boikott og press fra verdenssamfunnet. Sør-Trøndelag var den gang det første fylket som bestemte å boikotte Sør-Afrika. Nylig har det samme fylket bestemt å boikotte Israel. Hvis resten av Norge og verden støtter opp om dette, kan også palestinerne vinne sin frihet.

Israel er den staten i verden som bruker mest på militæret. Kjøper man varer fra selskap som skatter i Israel, støtter man dermed indirekte Israels statsterrorisme. Norske forbrukere bør derfor holde seg unna israelske varer og oppfordringen til Støre bør være klar: Bryt alle diplomatiske forbindelser til Israel! Send Ambassadøren hjem! Boikott Israel!

Ps. Til Unge Høyre: USA er den største faren for verdensfreden. Les historie eller se på undersøkelsen i EU fra i sommer der et overveldende flertall var enig med SVs partiprogram.

Bomskudd fra Moore

2006-01-05T23:23:00.000+01:00

Det er ingen tvil om at Michael Moore er helt. Med sine glimrende dokumentarfilmer latterligjør han storkapitalen i USA og får folk til å le av det. Før Moore var dokumentar synonym med snakkende hoder med lange universitetstitler, med no tar andre filmskaper opp tråden etter Moore og resultatet blir filmer som superzise me. Næringslivsledere bruker ofte argumentet at "vi må gjøre det vi e best til" når de legger ned ulønnsomme deler av bedrifter. Det e synd at mange blir arbeidsløse og sånn, men hvis moore hadde fulgt det rådet hadde jeg slippet å lide meg gjennom canadian bacon, og eg vet ikkje ka som e verst.

Canadian bacon er Moores første og forhåpentligvis siste spillefilm. Den ble lagd i 95, på det som virker som et veldig lavt budsjett. Jeg led meg gjennom den i forgårs og kan fraråde alle andre fra å se den. Filmen handler om at USA går til krig mot Canada for å støtte våpeninudstrien og sikre framgang for presidenten på meningsmålingene. Det e mye politisk ironi av typen som Moore vanligvis bruker. Men i Canadian Bacon er det gjort så usmaklig tydlig, og etter en halvtime blir man rimlig lei av å høre at USA går til krig bare for penger og for at folket skal bli paralysert av frykt. Moore-humoren er ganske enkelt ikke like morsom i fiksjon. Det hjelper heller ikke at filmen er en typisk overspillende komedie lik britiske filmer, bare dårlig.

Moore er som sagt kjekk, men denne filmen er kjedelig. Frarådes.

Tid og ferie

2006-01-03T18:29:00.000+01:00

Eg trur at tid henger saman med hugsing. Viss ein hugsar dårleg, går tida fortare. Når folk seier at tida har gått fort, tilføyer dei også at dei ikkje hugsar kor førre veke/månad blei av. Eller at dei hugsar kva dei gjorde for ein uke sia, men ikkje kva dei gjorde i mellom. Nokon gongar tenkjer folk på store hendingar tidlegare i livet deira og dei hugsar ikkje alt så detaljert meir. Då tenkjer dei at det er lenge sidan. Ting ein ikkje hugsar kjens lenge sia. Derfor går tida tregare viss ein hugsar godt, og hurtigare viss ein hugsar dårleg.

Hugseteorien min, heng saman med ein annen teori om tid(denne har eg riktig nok ikkje komme på sjølv). Ho seier at tida går hurtigare viss ein gjer ting om att igjen. Har ein eit liv med mykje rutine lev ein derfor kortare, eller eit følt kortare liv. Når ein er liten, la oss sei fem år, kjens det ut som om ein har levd veldig lengje. Det er fordi ein opplever mange nye ting i dei første åra av livet. Alle ting er nye og nytt. Dei fleste ting av betyding lærer ein seg tidleg i livet. Ete, gå, ha sex er døme på dette. Gamle menneske derimot, gjer nesten det same kvar dag. Frå ein er 20 til 40 gjer mange akkurat dei same tinga uke etter uke. Derfor kan ein femåring føle som han har levd lengje, mens ein 40åring kan føle at han ikkje har levd lengje. Eit liv i rutine er eit kort liv, mens eit liv med nye opplevingar er langt.

I all seriøs forsking er det viktig å skifte mellom teori og empiri. Det gjeld også for alternative alternativ for vitskapsinteresserte. Dessutan har eg ikkje skrive om meg sjølv enno, og det var hovudgrunna til at eg starte å skrive. Det er sikkert kvifor alle begynner å skrive bloggar. Alle har vel eit behov for sjølvrealisering, og å vere forfattar fungerer bra. Det kan også vere på grunn av at røyndomen vist gjennom massemedia ikkje samsvarer med vanlige folks opplevingar, og at mange derfor føler eit behov for å uttrykke seg. Uansett, tilbake til meg. Eit døme på at teoriane stemmer: Juleferien for meg føltes som om han var veldig kort. Juleferien brukte eg til å spille data og sove. Kvar dag. Hadde eg variert innhaldet i ferien, og kanskje opplevd nokon nye ting, ville han ha føltes lengre. Dette skaper eit stort dilemma for meg. Skal eg slappe mykje av og leve eit kort liv, eller skal eg gjere nye ting å leve eit langt liv. Viss eg lever lengre kan eg jo slappe meir av. Det er ikkje lett. Livet har mange store spørsmål, og dette er kanskje det største.

Rød snø

2005-12-26T23:10:00.000+01:00

Det er lite snø i år. Kun 40 cm på voss i slutten av desember. Det skyldes drivhuseffekten, som gjør at klimaet blir varmere. Og det blir sikkert mye varmere i årene som kommer. Det er snart ikke snø igjen i verden. Med unntak av noen små snøflak i sør-amerika, har den snøfrie verden tatt over. Men klimaendringen kan føre til at golfstrømmen stopper opp, slik at det blir mye kaldere igjen. Det viser at det må bli virklig jævlig, før det blir bra igjen. Folk tar ikkje i et tak før de virklig må.

Kamera

2005-12-25T23:19:00.000+01:00

Jeg fikk et digitalt kamera til jul. Det hadde mange megapixler, men ellers var det ikke så bra. Kameraet var for automatisk. Jeg kunne f.eks. ikke velge lukkehastighet, og det blir for dumt. Når i tillegg kamera sjøl var dårlig til å stille inn automatisk blir ikke alle bildene like gode.

Beklager bildet under. Jeg måtte legge bildet ut på internett sånn at jeg kunne få vist det under profilen min. Ikke det at det er så viktig, men for meg virket det meningsfylt å gjøre akkurat da.

2005-12-25T23:15:00.000+01:00

Sj�lportrett

Jul 2

2005-12-24T14:20:00.000+01:00

Eg liker ikkje jul meir. Eg er lei no, sjølv om det berre er julaften. Det er kjekt å få gaver, men det veier ikkje opp for dei forferdlige songane dei speler på radioen og dei dårlige filmane på tv. Eg hadde planlagt å få gjort mye i ferien, men eg gidd ikkje. Julen sin slappe ånd har inntatt meg og det som blir kalt julefred har senka seg. Eg har stovsuga og bert ved. Eg har nesten spilt igjenom starcraft, men no er det også blitt kjedelig. Frå no av kjem eg ikkje til å gjere noko vettugt i resten av ferien. Eg kjem aldri til å spele igjennom dei spelene eg allereide har, og iallefall ikkje dei eg får til jul. Det er alt for mange spel i verda, og alt for lite tid. For ikkje snakke om bøker. Har eg forstått han rett, så ville Marx at den tvinga arbeidsdelinga skulle ta slutt. Eg forstår ikkje kordan det skal være mulig. Menneske lever ikkje lenge nok til å kunne bli god i matematikk, filosofi, norsk litteraturhistorie og counterstrike. Det tar for lang tid. Ingen kan lære seg alt.

Jul

2005-12-23T18:28:00.000+01:00

Så er julen over oss igjen. BT fylles med enda mer reklame enn vanlig(ja det er mulig), været suger og Steinar Lem klager over det vanvittige forbruket under høytiden. Alt er som vanlig.

En klassekamerat påsto at vi har julefri på grunn av kristendommen. Hun påsto faktisk at vi ikke ville hatt noen ferier hvis vi ikke hadde vært et kristent land. Som kristne flest, tar hun kraftig feil. Vi har feiret at solen snur i mange hundre år før vårt hedenske land ble kristnet. Grunnen til at feiringen av jesu fødsel ble lagt på samme tid, er ganske enkelt at kirkelederne på den måten tenkte at noen faktisk ville feire jesus. Da nordmenn feiret jul kunne de derfor si; se så kristne nordmenn er. Sannheten er at ingen hadde giddet å feire han en vanlig mandag om høsten.

Fortsatt feirer vi jesus fødsel(les vinterfest) og det gjør vi med å kjøpe masse unyttige ting. At noen påpeker at vårt vanvittige forbruk er i ferd med å ødelegge klima og natur, bryter med julens ånd. Julen handler om shopping og å hylle det frie markedet. Hvorfor sende penger til jordskjelvofre i India når man kan støtte sony og loreal.

God Jul!

Yo

2005-08-25T18:27:00.000+02:00

Hallao, og velkommen til min nye blogg. Takket være den fantastiske verdensveven kan alle nå spre sine meninger til hele verden, selv de uten mye penger. Den muligheten benytter jeg meg av og derfor kan du nå lese mine meninger om mangt her. Jeg har allerede en slags blogg på www.geocities.com/stiansblogg men den er bare teit.